Gründerskap som balanserer en feminin kirkekultur

Skal vi sikre menns engasjement i kirkelig aktivitet fremover, må mer til enn helgeturer i skauen og jaktlag i menigheten. Et helhjertet og nytt haugiansk gründerskap kan være løsningen.

De senere år er feminiseringen av kirke- og gudstjenesteliv mye diskutert. Det er en kjensgjerning at de fleste kirkesamfunn har flere kvinner enn menn i rekkene av aktive og engasjerte.

Ulike mannsbevegelser, som «Promise keepers» på 90-tallet og det mer nylige «Nettverk for menn», har forsøkt å bøte på dette. Det er ikke bare i videregående skole mennene har en tendens til å droppe ut. Det skjer også fra norske kirker og menigheter.

Boken «Slipp deg løs, mann» av John Eldredge solgte varmt og lå under tusenvis av juletrær i kristne hjem for noen år siden, ofte godt plassert der av utålmodige ektefeller og mødre. Å få ektemenn og sønner opp både fra sofa og fra playstation – og gjerne med på bedehuset – har vært et ønske fra mange kvinner, skal vi tro bokens gode salgstall tidlig på 2000-tallet.

Selv om mennene ofte sitter i ledende posisjoner i norsk kirkeliv, kan vi nok nesten våge oss til å si at det er kvinnene som driver Kristen-Norge fremover. Kjønnsbalansen i ulike leder- og styringsgrupper er verdt en egen debatt.

Det som likevel denne gang er mitt anliggende, er hva som skal til for å se flere både unge og eldre menn engasjert for Guds rike. Her kan et helhjertet fokus i våre menigheter på et ekte haugiansk gründerskap være en særdeles god løsning. I flere frimenigheter har det i senere tid oppstått egne næringslivsgrupper.

Hensikten er da både å inspirere hverandre til å være disippel i næringslivet og å hjelpe hverandre til å starte nye bedrifter. Dette lukter det moderne haugianisme av – i tillegg til naturlig nok å engasjere en ressurssterk gruppe for drahjelp til å oppnå menighetens langsiktige økonomiske mål.

Vår evangelikale arv, spesielt med etterkrigstidens uttrykk, har tendert mot å åndeliggjøre kun det som direkte har med Bibel, bønn og brødsbrytelse å gjøre. Jeg tror det er teologisk belegg for å si at når Gud er skaper av alt, er også det daglige virke ment å gjøres til Guds ære og etter Guds rikes prinsipper.

Selv Luther var neppe uenig – tvert imot. Her har nylig omtalteLoren Cunningham vært en kristen foregangsleder som har pekt på kallet til å være lys og salt og prege samfunnsutviklingen med Bibelens grunnverdier.

Tror vi virkelig at dette stemmer, må budskapet fra talerstol og kultur som bygges i en menighet helhjertet være at det faktisk er like åndelig, det som skjer fra mandag til fredag. Det er noe man ikke kun gjør for å forsørge familie og sikre driftsmidler til menigheten. Det har sin egen verdi i utbredelsen av Guds rike på jord.

Dette vil spesielt kunne trigge menns hjerter. Ved å løfte mannens interesseområder – som ofte er mer aktivitetsorientert enn en mer feminin samtalebasert aktivitet – vil han kanskje igjen også oppleve at det er behov for seg og hans interesser. Det vil igjen kunne bidra til større eierskap og større engasjement for menighetsfellesskapet hos menn.

På vår reise gjennom de seks byene Berlin, Talinn, London, Lisboa, Oslo og Amsterdam i arbeidet med boken «Konkurransekraft – gründere som endrer Europa», traff vi engasjerte gründere (heldigvis av begge kjønn!) som er i ferd med å skape de nye arbeidsplassene kontinentet vårt så sårt trenger. Det slående var likevel hvor få – om noen – aktive troende vi fant som delaktige i Europas gründermiljøer.

Ikke kan vi skylde på få troende generelt på kontinentet (selv om den statistikken også kan diskuteres). Situasjonen er lik i Norge. I Oslo har et svært dynamisk økosystem for gründere vokst frem de senere år.

Det hele synliggjøres gjennom en uke full av gründerarrangement under fellesparaplyen «Oslo Innovation Week» som går av stabelen hver høst. Her kryr det ikke av kristne. Med hederlige unntak, selvfølgelig.

Når vi denne gang etterlyser mennenes engasjement på feltet, utelukker ikke det ønsket å se flere kristne jenter våge seg frempå. Men det er verdt en egen artikkel. Også i Bergen begynner det nå å svinge.

«Global Entrepreneur­ship Week» ble arrangert for andre gang i november og forsøker å løfte frem og koble sammen den økende gründeraktiviteten i landets nest største by. I Kristiansand har man nylig etablert gründerhuset «Coworx», og også i andre byer begynner synlige gründermiljøer å tre frem.

Spørsmålet er om unge, ­kristne menn er med på å forme disse, eller om de heller er påKrik-­trening eller i skauen med bedehusets mannsgruppe (i seg selv er de ikke feil noe av dette, men ­poenget er å se energien uttrykt også i noe konkret, skapende utover det rent fellesskapsbyggende). Helt til næringslivet tar dem som 30-åringer og det ikke lenger er plass til veldig mye tro i det hele tatt.

Det handler neppe om enten – eller, men både og. Med fremveksten av en voksende gründer­kultur i kjølvannet av oljens tidsalder, har vi som kristne en gylden mulighet til å plugge våre fedre, sønner og ektemenn (og koner) inn i det spennende gründer­miljøet, slik at nyhaugianere også er med og preger fremtidens norske næringsliv. Det krever prester, pastorer – og bibelskole­lærere – som ser tegningen. Reis deg, mann – og skap noe nytt!