Folkevandring som teologisk og etisk utfordring

Det er også i land med overveiende muslimsk befolkning religionsfrihetsprinsippet i dag står svakest, og hvor det er mest forfølgelse på grunnlag av tro.

Vår tids folkevandring reiser mange og viktige spørsmål. Noen av dem har å gjøre med migrasjonens årsaker. Den er åpenbart et symptom på et noe er grunnleggende galt der innvandrerne kommer fra.

Men også spørsmål om konsekvensene er viktige. Vi har relativt velfungerende samfunn i Vesten. Altså er det noe i vår kombinasjon av en tradisjonell kristen enhetskultur og dens moderne tilpasning til sekularisme og meningsmangfold som har vist seg bærekraftig.

Dette vil ikke bestå uendret når befolkningen utvides med mennesker med helt andre religiøse og sosiale tradisjoner og verdier. Samtidig er ­gjestfrihet tradisjonelt en høyt prioritert verdi også hos oss. Vi befinner oss derfor ofte i situasjoner der det ikke er opplagt hva som er de gode svarene.

Flere har i denne sammenheng pekt på at islam utgjør en særlig utfordring. Det er flere grunner til det. Flere land med overveiende muslimsk befolkning er i dag åpenbart ikke velfungerende samfunn, og det er ikke sikkert at de overgrep Vestens koloniherrer i sin tid gjorde seg skyldige i, er den eneste årsaken til det.

Det er også i land med overveiende muslimsk befolkning religionsfrihets­prinsippet i dag står svakest, og hvor det er mest forfølgelse på grunnlag av tro. Muslimer er også ofte vanskeligere å integrere i vestlige samfunn enn kristne, buddhistiske eller sekulære innvandrere.

Å stenge for immigrasjon av muslimer, slik noen, både presidentkandidater og andre, har gjort seg til talsmenn- og kvinner for, er likevel ingen god løsning. Dels er det i strid med gjestfrihetsprinsippet. Immigrasjonsforbud for muslimer ville derfor ødelegge vår kulturarv i betydelig større grad enn det en voksende muslimsk minoritet vil gjøre.

Dessuten gjør de som prøver å begrunne et slikt forbud, seg skyldig i den feil at de sammenligner det beste i vår egen tradisjon med det verste i andres, og det er aldri et godt utgangspunkt for en god dialog mellom ulike religioner og livssyn.

Spørsmål som dette er de sentrale på den konferanse Nord-europeisk Luther-akademi skal arrangere i København i månedsskiftet oktober-november. På denne konferansen vil vi stille spørsmålet: Hva kan vi som kristne lære av vår tids folkevandring?

Kan den gi anledning til en for­dypet innsikt i egen tro som lar oss forene ønsket om å være gjestfrie med behovet for å fastholde egen identitet? Alle som synes samtalen om disse spørsmålene er viktige, er velkomne til å ta del i samtalen.