FRELSE: Slik Det nye testamente framstiller dette, er treenighetslæren en forutsetning for forståelsen av både skapelse, frelse og helliggjørelse, skriver Knut Alfsvåg.  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Dåp i Jesu navn?

tirsdag 16. januar 2018

Kristenliv

Felles for disse bevegelsene er at de avviser den kristne treenighetslære.

Det kan være på sin plass med noen utfyllende kommentarer til reportasjen om dåp i Jesu navn som stod i Dagen 12.1. Her var det Torben Sødergaard og bevegelsen The Last Reformation som var i fokus.

Dette er imidlertid en praksis som er karakteristisk for flere retninger innen den pinsekarismatiske bevegelse. I USA har vi den såkalte Oneness Pentecostalism, som har en norsk avlegger i de såkalte Nardus-menighetene.

William Branham, en amerikansk helbredelsespredikant som døde i 1965, stod også for mye av det samme. Også Branham-bevegelsen er aktiv i Norge, og driver blant annet websiden vekkelsen.no. Om Branham-bevegelsens lære har det tidligere vært en del debatt i Dagen.

Felles for disse bevegelsene er at de avviser den kristne treenighetslære, som gjerne framstilles som et resultat av innflytelsen fra hellenistisk filosofi. Dette er for øvrig et standpunkt de deler med mormonerne.

Samtidig legger de stor vekt på Jesus som forbilde i kampen mot de troendes åndelige motstandere. Dette kan føre til en sterk vektlegging av likheten mellom Jesus og de troende: På samme måte som Jesus overvant det onde gjennom maktgjerninger og helbredelser, skal også de troende seire i sin kamp.

Dette har de felles med mange i den såkalte trosbevegelsen som for eksempel Bill Johnson, uten at alle disse nødvendigvis avviser den felles kristne dåpspraksis.

Den treenighetslære som foreligger i de oldkirkelige bekjennelser, legger vekt på at Bibelen framstiller Gud både som én og som tre personer som har en innbyrdes relasjon til hverandre. Det bibelske grunnlaget har vi blant annet i evangelienes fortellinger om Jesu dåp stor vekt på dette.

Både denne og andre bibeltekster understreker både likheten og forskjellen mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Det er én Gud fra evighet. Men det er bare Sønnen som åpenbarer Gud i skikkelse av et menneske underlagt de samme vilkår som oss.

Slik Det nye testamente framstiller dette, er treenighetslæren en forutsetning for forståelsen av både skapelse, frelse og helliggjørelse.

De som avviser dåp i den treenige Guds navn, forstår vanligvis dåpsbefalingen i Matt 28,19 slik at det her er tale om tre navn på den samme Gud. Faderen, Sønnen og Ånden betyr altså her det samme. Det er en oppfatning som avviker fra en tradisjonell forståelse av den felles kristne tro.

For dem som er interessert i en mer utførlig begrunnelse for det jeg her har anført, kan jeg vise til min artikkel «’Hva vi er, har Gud vært, og hva Gud er, skal vi bli’. Kritikk av treenighetslæren i mormonismen, Oneness Pentecostalism og trosbevegelsen.» Theofilos 6 (2014), 38-47.