Bibelens eget bibelsyn

Bibelen er både guddommelig og ­menneskelig. Den er guddommelig i 
innhold, men i skrivestil og uttrykksmåte 
er den forskjellig fra forfatter til forfatter.

Mange av de debatter som kommer opp i «den kristne verden», både i kirker og i media, handler egentlig om bibelsyn. Som ung og nyfrelst lærte jeg atpinsebevegelsen hadde et fundamentalistisk bibelsyn, eller et konservativt bibelsyn.

Fundamentalistisk er et ord vi helst unngår i vår tid da det får tankene til å gå i retning av ekstreme holdninger og religiøse sekter. Konservativt er også et ord med en viss bismak i den offentlige debatt, men det uttrykker troen på at Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. På den andre siden har vi et liberalt bibelsyn hvor en egentlig tiltar seg retten til å endre betydningen av bibelord i takt med tid og kultur. Men egentlig har Bibelen sitt eget bibelsyn.

Bibelen er både guddommelig og menneskelig. Den er guddommelig i innhold, men i skrivestil og uttrykksmåte er den forskjellig fra forfatter til forfatter. «De hellige Guds menn skrev drevet (inspirert) av Den Hellige Ånd», sier Bibelen (2.Pet 1:19)

Det er altså ikke et ordrett diktat fra Gud, men en gjengivelse av hva Gud vil ha sagt. Detaljer og løsrevne vers kan føre oss på avveie, derfor er det viktig å lese Bibelen i sammenheng og ikke bygge liv og lære på løsrevne sitater. Bibelen selv sier at «summen av Guds Ord er sannhet» (Salme 119:160). MartinLuther sa det på denne måte; «Skrift forklarer skrift og dunkle skriftsteder må opplyses av de klare.»

Det kan være fristende å lese Bibelen for å få bekreftet sitt eget syn, og det er lett å falle i den grøften at en leser Bibelen med sitt kirkesamfunns eller vår tradisjons briller. I stedet bør vi lese Ordet med et åpent sinn for å høre hva Gud sier til oss som mennesker, og la det prege våre liv, holdninger og verdier.

Bibelen har sitt eget bibelsyn. Som en bibeltroende kristen har jeg en konservativ tilnærming til skriftens autoritet, men jeg innser at bokstavtro lett kan bli religion eller feil tro! Bibelen er en bok som må forstås slik den forstår seg selv. Bibelen er vår rettesnor for tro og lære. Alt skal prøves på Ordet.

Den er viktigere enn syner, profetier og åpenbaringer. Den må leses og anvendes ut fra Guds plan og hensikt for oss mennesker. Vi kan sammenligne bibelsyn og bibelbruk med hvordan fariseerne og sadukeerne brukte Skriften på Jesu tid. Fariseerne var de erkekonservative som fulgte lovens bokstav mens sadukeerne var «liberalteologene».

Det interessante er at begge disse retningene kolliderte med Jesu liv og lære. Sadukkerne forkastet Ordets autoritet mens fariseerne brukte ordet på feil måte. De hadde feil holdning og feil motiv.

Bibelen er ikke en religionsbok. Den er heller ikke en relekvie. Permene, papiret og trykksverten er ikke hellig, men innholdet er «syv ganger renset» av Gud. For å få tak i budskapets kjerne, innhold og kraft må den leses inspirert av Den Hellige Ånd. «Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende,» sier Bibelen selv (2.Kor 3:6).

Når Bibelen brukes som en lovbok og ikke som en en levende bok eller «livbok», blir resultatet ofte feil. Folk føres inn i fordømmelse og bundethet, i stedet for inn i Kristi liv, og åndens frukter får ikke vokse fram. Både det gamle og det nye testamente må leses i lys av den nye pakt og Jesu forsoning.

Jesu død og oppstandelse forandret alt. I det fullbrakte verk som Jesus har gjort forenes hele Bibelen i evangeliet som viser oss veien til frelse og evig liv (Johs 3:16). Da blir ikke Paulus formaninger i brevene lovbud, men levende ord som den Hellige Ånd i oss vil gis oss kraft til å leve etter.

Bibelen har en hovedperson og ett hovedbudskap. Det er Jesu Kristi evangelium og personen Jesus Kristus. Jeg tror det var den samme Martin Luther som sa: «Jesus er Bibelens kjerne og stjerne.» Jesus finnes i alle Bibelens bøker. Å lese Bibelen ut fra forståelsen av hva Jesus har gjort, hvilken rekkevidde forsoningen har, og hva evangeliet betyr, forandrer alt.

Å lese Bibelen «på jakt» etter Jesus i hver eneste bok, også iDet Gamle Testamente, åpner boken på en ny måte. Å lese Bibelen under bønn om at Den Hellige Ånd skal lyse og vise vei til hele sannheten, gjør Bibelen levende. Da blir bibelsyn og bibeltroskap en levende kraft i livet.

Ja, Bibelen er vårt fundament og teologiske rettesnor, og vi skal i vår tid stå opp for troen på Ordet. Men den er også vår «bankboks» med Guds løfter og vår «matboks» med daglig påfyll som metter vårt åndelige liv i gode og vonde dager, og leder oss på veien gjennom livet.