FOTFESTE: Det ser ut for at likestillingsideologien har fått fotfeste både i Den norske kirke (Dnk), i frikirker og i de fleste kristelige organisasjoner. Men hva sier Bibelen om menns og kvinners tjeneste i hjemmet og i den kristne forsamling? spør Olav H. Kydland. 
  Foto: Frank May, NTB Scanpix

Menns og kvinners tjeneste

fredag 18. mars 2016

Kristenliv

Det hersker i dag stor forvirring om menns og kvinners tjeneste i hjem og i den kristne forsamling.

Det ser ut for at likestillingsideologien har fått fotfeste både i Den norske kirke (Dnk), i frikirker og i de fleste kristelige organisasjoner. Men hva sier Bibelen om menns og kvinners tjeneste i hjemmet og i den kristne forsamling?

I 1987 ble det utarbeidet en erklæring («Danvers-erklæringen») av en gruppe evangeliske ledere i USA, kalt «Council for Biblical Manhood and Womanhood» (Rådet til fremme av bibelsk syn på mann og kvinne»). Den ble offentliggjort i 1988 i Wheaton, Illinois. USA.

MENINGER: Vi er skapt forskjellige

Da erklæringen er aktuell i dag også, vil jeg peke på noe av det viktigste i den. Innledningsvis pekes det på at rådet har funnet det nødvendig å komme med denne erklæringen på grunn av visse trekk i dagens utvikling som betraktes med dyp bekymring.

Det pekes på den utbredte bekymring og forvirring med hensyn til forskjellene mellom menns og kvinners vesen og måten de utfyller hverandre på, likedan på de tragiske konsekvenser av denne forvirringen.

Videre nevnes den økende propaganda for feministisk likestillingsideologi som opponerer mot Bibelens lære om forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet. Likedan den utbredte uklarhet med hensyn til verdien av morsrollen og arbeidet i hjemmet.

Så sies det at der er et stigende krav om godkjennelse av seksuelle forbindelser som i Bibelen og tidligere i historien er blitt betraktet som illegitime og perverse, og økningen i pornografisk framstilling av menneskets seksualitet. – Dette er virkelig aktuelt i dag hvor mange går inn for å utarbeide vigselliturgi for likekjønnede par.

DEBATT: Teologisk prinsipielt og praktisk pragmatisk

Det konstanteres også at det er en framvekst i kirken av lederskapsroller for menn og kvinner som ikke er i samsvar med Bibelens lære, og som gir seg negative utslag ved at bibeltro vitnesbyrd blir lammet.

Det blir stadig mer vanlig, påpekes det, at man omtolker det som åpenbart er den klare mening i Bibelens ord om dette. Det er følgelig en trussel mot Skriftens autoritet, for Skriftens klarhet blir forkastet.

Det konkluderes med at det foregår en tydelig tilpasning til tidsånden hos noen av de kristne på bekostning av radikal og livskraftig bibelsk identitet, som ved Den Hellige Ånds kraft skulle forandre vår åndelig syke kultur istedenfor å gjenspeile den.

Under formålet pekes det på at underskriverne er klar over at de selv er syndige og feilende mennesker, og benekter ikke at mange som er uenige i deres overbevisning, er sanne evangeliske kristne. Likevel håper de at det edle bibelske syn på at menn og kvinner utfyller hverandre, må nå inn til hjertet på den kristne menighet.

Formålet er for det første å studere og framheve Bibelens syn på forholdet mellom menn og kvinner, særlig i heimen og i den kristne forsamling. Videre å utgi materiell som fremmer dette synet, og å oppmuntre kristne til å studere og ha tillit til Skriftens lære.

INNSPILL: Norme – flyktningar og tenestedeling

Rådet ønsker følgende: – å bringe legedom til personer og forhold som er skadet av en ufullstendig oppfatning om Guds vilje angående menns og kvinners vesen, – å hjelpe både menn og kvinner til å erkjenne deres fulle mulighet til tjeneste gjennom en sann forståelse og praktisering av de roller Gud har gitt dem, – og å fremme evangeliets utbredelse blant alle folk, ved å oppfostre et bibelsk helhetssyn i forhold som kaller på oppmerksomheten fra en ødelagt verden.

På grunnlag av Rådets forståelse av hva Bibelen lærer, bekreftes følgende:

1. Både Adam og Eva ble skapt i Guds bilde, like overfor Gud som personer, og forskjellige i deres vesen som kvinne og mann.

2. Forskjeller i mannlige og kvinnelige roller er bestemt av Gud som en del av skapelsens orden, og skulle finne et ekko i alle menneskers hjerte.

3. Adams stilling som «hode» i ekteskapet ble fastsatt av Gud før syndefallet, og er ikke en følge av synden.

4. Syndefallet innførte forvrengninger av forholdet mellom menn og kvinner. – I heimen er det blitt en tendens til at ektemannens kjærlige og ydmyke lederrolle blir erstattet av herskesyke eller av likegyldighet, og hustruens kloke og frivillige underordning av opprør eller av slavisk underdanighet. – I kirken gjør synden at menn blir tilbøyelige til verdslig trang etter makt eller til å trekke seg unna åndelig ansvar, og at kvinner blir tilbøyelige til å nekte å godta begrensning i deres roller eller til å la være å bruke sine gaver i de rettmessige tjenesteoppgaver.

5. Det er klart at Det gamle testamente, på linje med Det nye testamente, understreker at like høy verdi og ære er av Gud tillagt rollene til både menn og kvinner. Både Det gamle og Det nye testamente bekrefter samtidig prinsippet om mannens funksjon som «hode» i familien og i det kristne fellesskap.
6. Frelsen i Kristus har som mål å fjerne de forvrengninger som ble innført ved syndens forbannelse. – I familien skulle ektemenn gi avkall på undertrykkende eller egoistisk lederskap, og vokse i kjærlighet til og omsorg for deres hustruer. Likeså skulle hustruer gi avkall på å gjøre motstand mot deres menns autoritet, og de skulle vokse i frivillig, glad underordning under deres menns lederskap. – I kirken gir forløsningen i Kristus menn og kvinner like stor del i frelsens velsignelser. Likevel er noen ledende og undervisende roller i kirken forbeholdt menn.

7. På alle livets områder er Kristus den overordnede autoritet og veileder for menn og kvinner, slik at ingen jordisk underordning – i heimen, religiøse forhold eller i samfunnslivet – kan noensinne innebære et mandat til å følge en menneskelig autoritet i noe som er syndig. 8. For både menn og kvinner må aldri en indre følelse av kall til tjeneste benyttes til å sette til side de bibelske retningslinjer for spesielle oppgaver. Det Bibelen lærer, skulle i stedet forbli den autoritet som vår subjektive oppfatning av Guds ledelse prøves på.

9. Halvparten av verdens befolkning er utenfor rekkevidde av evangelisering fra sine egne landsmenn; utallige fortapte mennesker bor i samfunn der evangeliet er kjent; mange lider under påkjenninger og nød i sykdom, underernæring, heimløshet, analfabetisme, uvitenhet, alderdom, avhengighet av rusmidler, kriminalitet, fengsling, psykiske plager og ensomhet. Med tanke på alle slike behov er det ingen mann eller kvinne som kjenner et kall fra Gud til å gjøre hans nåde kjent gjennom ord og gjerning, som behøver å leve uten å kunne utføre en fullverdig tjeneste til Kristi ære og til beste for en fallen verden.


10. Vi er overbevist om at fornektelse eller ignorering av disse prinsippene vil føre til stadig mer ødeleggende følger i våre familier, våre menigheter, og i samfunnet som helhet.