Reformasjonsjubileet i et medieperspektiv

Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten.

Uten boktrykkerkunsten - ingen reformasjon! Spissformulert, men sant, ifølge både kirkehistorikere, idéhistorikere og mediehistorikere. Reformasjonen og boktrykkerkunsten var uløselig knyttet sammen, noe som gir grunn til refleksjon i dette jubileumsåret.

Da den ledende reformasjonshistorikeren Thomas Kaufmann nylig ble utnevnt til æresdoktor vedMF, var da også tittelen på hans foredrag nettopp «Book Print and the Reformation». Her løftet Kaufmann fremLuther som den første ledende «publisher» i opposisjon til den katolske kirken.

Sentrale bøker, hefter og traktater kom på rekke og rad – og i stadig nye opplag. Men aller viktigst var nok Luthers banebrytende oversettelse avBibelen til tysk.

Slik ble Bibelen tilgjengelig for folk flest, noe som var nært knyttet til Luthers vektlegging av «det allmenne prestedømmet». GjennomSkriften alene lærer vi omtroen alene påKristus alene. Ved troen på Kristus, har alle kristne lik adgang tilnåden alene. Alle Kristus-troende skal også utrustes til likeverdige kall, til å leve tilGuds ære alene og til tjeneste for vår neste.

Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk altså en svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten. Han utnyttet denne første store medierevolusjonen til fulle, noe som bør utfordre kirke, misjon og enkeltkristne i vår mediesituasjon, 500 år senere.

Det er samtidig mye inspirasjon å hente hos flere av våre forgjengere i den reformatoriske tradisjonen. Spredningen av Bibelen i stadig nye oversettelser, samt den store utbredelsen av teologisk og oppbyggelig litteratur i reformatorisk ånd, taler for seg selv.

I norsk sammenheng går det en tydelig linje fra Luthers offensive bruk av boktrykkerkunsten – via Erik Pontoppidan ogHans Nielsen Hauge – til fremveksten av «leserne» og litteraturens sentrale plass i lekmanns- og i misjonsbevegelsen.

Tilsvarende fokus på det trykte ord ser vi også hosCarl Olof Rosenius, som var en sentral skikkelse i svensk og nordisk vekkelsesbevegelse på 1800-tallet. I en årrekke ga Rosenius ut bladetPietisten i et større opplag enn den populære dagsavisenAftonbladet.

Hva så med den andre store medierevolusjonen, der telegraf, telefon og fotografi banet vei for radio, film og fjernsyn? I Luthers ånd, har en aktiv og allsidig bruk av disse mediene stått sentralt i den globale evangelikale misjonsbevegelse, som da også har sin forankring i arven fra reformasjonen.

Her finner vi markante radiomisjonsaktører som «Stemmen fra Andes» (nå: Reach Beyond) fra 1931 og Trans World Radio fra 1952, med nasjonale partnere verden over. I norsk sammenheng var IBRA Media ogNorea Mediemisjon pionerer fra 1950-tallet av.

Til dette større globale bildet hører også SAT-7, som siden midten av 1990-tallet har vært en sentral evangelisk tv-organisasjon i Midtøsten med en rekke samarbeidspartnere også i Norge.

Via den tredje medierevolusjonen har vi så fått uante muligheter til formidling av nådens evangelium. Med internett- og mobilteknologi som ­­plattformer, og med sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og Instagram som verktøy, er det åpnet for en radikal demokratisering av mediene.

Enhver mediebruker er her også en potensiell medieprodusent. Dette betyr at enhver menighet, enhver kristen organisasjon og enhver enkelkristen blir medieaktører, med bruk av hjemmesider, pod-casting og ikke minst sosiale medier.

I denne radikalt nye mediesituasjonen trenger vi inspirasjonen fra Luther både som reformator og som «publisher».

For det første har også vi behov for å fokusere på det bibelske evangeliet om Kristus alene. For det andre trenger vi å mobilisere hele «det allmenne prestedømmet» som Kristus-vitner i mediehverdagen. For det tredje må vi sammen lære oss å utnytte de nye, kreative mulighetene som den tredje medierevolusjonen gir oss.

Tenk om reformasjonsjubileet kunne inspirere oss til frimodig og kreativ mediebruk i Luthers ånd!