Fremtidsvisjon og veivalg

Spørsmålet vi bør stille, er om det kristne Organisasjons-Norge har endringsvilje 
når ikke alt lenger er, eller blir som før.

Fremtiden er uforutsigbar. Noen vil si usikker. Likefullt vet vi at fremtiden kommer. Både i samfunnet, kirken og organisasjonslivet har det skjedd store forandringer og omveltninger den siste tiden. For mange har strukturelle, kulturelle, ideologiske og organisatoriske endringer skjedd raskere og vært mer omfattende enn forventet.

Lite tyder på at endringsbehov vil avta i tiden fremover. Spørsmålet vi bør stille, er om det kristne Organisasjons-Norge har endringsvilje når ikke alt lenger er, eller blir som før. Endring kan handle om tilpasningsevne for å oppnå det vi primært er til for og ønsker. Men det kan også handle om å bygge en motkultur, der utviklingen synes å gå i en annen retning enn det som tjener vår visjon og våre mål.

NårDen Norske Israelsmisjon samles til landsmøte og sommerstevne denne uken under mottoet «Veien», er det fremtidsperspektivet som vil dominere. Det siste året har en prosjektgruppe utarbeidet og analysert ulike fremtidsbilder. Ansatte og tillitsvalgte har vært involvert i en tanke- og strategiprosess med 2030 som tidshorisont.

Både interne og eksterne faktorer som påvirker oss har vært drøftet og analysert gjennom en kreativ prosess. Dette er samlet i et femti siders dokument som prosjektgruppa og landsstyret legger frem for landsmøtet. Alt fra endringer i boligmønster, møteformer og kommunikasjonsmetoder til rekruttering, finansiering og teologiske utviklingstrekk har vært drøftet.

Like viktig som analyser og fremtidsbilder, basert på trender og utviklingstrekk, er det å gjøre gode valg som gjør oss relevante både i forhold til vårt oppdrag og våre målgrupper. Landsmøtet får derfor presentert en rekke forslag til tiltak som bør vurderes og om mulig iverksettes. Noen viktige og overordnede veivalg må gjøres, samtidig som det også kreves beredskap til å møte det uforutsigbare og overraskende som ingen av oss kan planlegge.

Den Norske Israelsmisjon ønsker å kjennetegnes på kvalitet og kompetanse, både i forvaltning og operativ virksomhet. Vi kan ikke være best på alt, men på fagfelt som Israelsteologi, messiansk og rabbinsk jødedom, jødisk historie, den kristne tros jødiske røtter og jødisk-kristne relasjoner ønsker vi å være en ressurs og kompetansebank både for kristne ledere og menigheter.

For Israelsmisjonen er det viktig å se de lange linjene og perspektivene i Guds historie både med det jødiske folk og den kristne kirke. I vårt vokabular snakker vi ofte om jøder og kristne som motsetninger. Dermed skapes unødig splittelse og en avgrenset identitet i hva det vil si å tilhøre Guds folk. De første etterfølgere av Jesus var jøder.

De ble faktisk omtalt som de som hørte «veien» til, eller fulgte «veien». Derfor er det et stort tap og nærmest en tragedie at den verdensvide kirke i så liten grad i dag har tatt jesustroende jøders nærvær i den verdensvide kirke på alvor. Tvert imot er de ofte blitt avvist eller tvunget til å «konvertere» til kristendommen, som om den skulle være u-jødisk.

Når den såkalte messianske bevegelse (jesustronde jøder) i dag vokser, utfordrer det hele kirken både til å gjennomtenke sitt eget jødiske opphav, men også hvordan vi skal forholde oss både til denne søskenflokken og det jødiske folk som helhet.

Den kristne kirke ble altså ikke født i Bysants, Rom eller Augsburg, men vokste frem i et folk med røtter i Guds utvelgelse gjennom Abraham, Isak og Jakob. Den kristne kirke er derfor ikke et ikke-jødisk folk, men vi ikke-jøder tilhører et utvidet gudsfolk som har fått del i den velsignelse og det oppdrag som først ble gitt til jøder. Denne store fortellingen vil vi formidle til utvidet kunnskap om og fornyet kjærlighet til vårt opphav.

Israelsmisjonen har ikke som mål å bli størst. Men vi ønsker å representere mange. På samme måte som apostlene foretok en arbeidsfordeling, har floraen av kristne organisasjoner i Norge foretatt en arbeidsfordeling, selv om vi til tider kan oppleve unødvendig overlapping og usunn konkurranse.

Arbeidsfordelingen må imidlertid ikke være vanntett eller isolerende. Spesialisering må ikke føre til eksklusjon eller isolasjon. Jødemisjonæren Peter dro til Kornelius, og skrev trolig sitt første brev til menigheter som i hovedsak bestod av ikke-jøder. Hedningenes apostel, Paulus, sørget alltid for at jødene først fikk høre evangeliet.

Derfor tror vi at det er hele kirkens kall å bringe hele evangeliet til hele det jødiske folk. Derfor vil vi være en kanal og et redskap for hele den kristne kirke i Norge. I en tid da det oppstår stadig nye menigheter og forsamlinger, utfordrer det oss til et utvidet nettverk og en sterkere koordineringsrolle.

Vi ser også en trend der det etableres stadig flere private støttegrupper og misjonsceller. Dette er et resultat av personlige kontakter gjennom økt reisevirksomhet og lett tilgjengelig informasjon. Det er mye bra å si om slike engasjement, men vi tror at effekten av slike mer eller mindre private misjonstiltak ville styrkes gjennom bedre koordinering og kvalitetssikring. Israelsmisjonen ønsker å være en troverdig og fleksibel samarbeidspartner for alle kristne i Norge.

De tradisjonelle misjonsorganisasjonene har normalt høy gjennomsnittsalder blant sine støttespillere. Det gjelder og Israelsmisjonen, selv om hver femte deltaker på våre sommerstevner er under 20 år. De fleste giverne befinner seg i pensjonistgruppen, selv om en undersøkelse nylig viste at de som gjennomsnittlig gir mest, befinner seg i førtiårsalderen.

Det er denne siste gruppen, og de som er yngre, som skal bære Israelsmisjonen i 2030. Derfor vil vi nå i større grad rette våre aktiviteter mot denne aldersgruppen. Vår kommunikasjon, både i form og innhold, vil som utgangspunkt ha unge voksne som målgruppe. Vi vil også i større grad intensivere våre program og opplæringstilbud for unge mennesker.

De siste årene har både volontørarbeid og teamtjeneste brakt et stort antall ungdom til Israel og møte med vårt arbeid. Et nytt tilbud om tre måneders disippelundervisning for norsk ungdom i Israel er nå på tegnebrettet.

I denne satsingen mot yngre målgrupper, ønske vi også å ta godt vare på våre mange eldre frivillige og støttespillere. Et eget program utvikles for disse «DNI-ambassadørene» til opplæring og motivasjon i deres frivillige engasjement. 30 slike ambassadører er samlet i forkant av landsmøtet til eget kurs og fellesskap.

Fremtiden er ukjent, men noe kan vi forutse og forberede oss på. Den veien vil vi gå sammen med ham som selv kalte seg Veien.