DISIPPEL: Dessverre har det blitt en oppfatning i vår tid at det å være en kristen og det å være en disippel er to forskjellige saker. Det er det ikke i Bibelen, skriver Oddvar Søvik.  Foto: Illustrasjon - Scandinavian Stockphoto

Hvem er en kristen?

fredag 6. november 2015

Kristenliv

Spørsmålet har vakt en del debatt i det siste. Er alle døpte kristne? Hvem kan kalle seg en kristen? Svaret burde ikke være så vanskelig om vi vil lytte til Guds ord. 1 Joh 5,12: «Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet.»

Eller for å si det med Paulus: Rom 8,9: «Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.» Å være en kristen vil si å ha tatt i mot Jesus som sin frelser. Det vil si at Jesus bor i oss ved Den hellige ånd. Da er vi født på ny, da er vi Guds barn.

LES: Solidaritet med religiøse minoriteter i konflikt

Det har vi lov til å vite om vi er. Johannes skriver videre i sitt 1. brev, kap 5,13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.»

Igjen for å sitere Paulus: Rom 8,16: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.» Og han oppfordrer oss faktisk til å ransake oss selv. 2 Kor 13,5: «Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere?»

Likeså visst som barna i en familie vet at de er barna til foreldrene sine, likeså visst har vi lov til å vite at vi er barn av vår himmelske Far. For barnekår hviler ikke på oppførsel, men på fødsel. Hvis det bygget på oppførsel, hvordan kunne vi da være sikre på om vi var gode nok?

Men hva vil det si «å tro på Guds sønns navn»? I Bibelen er navn og person samme sak, så dette betyr å tro på Jesus. Men det betyr ikke bare å tro at han har eksistert. Det gjør mange døpte, men de tror ikke Jesus. Å tro på Jesus er å betro seg til Jesus med hele livet for hele livet.

Uansett om man døper små barn eller praktiserer troendes dåp, så kommer man ikke utenom det faktum at tro og dåp hører sammen. Det står ikke at den som er døpt er frelst, men den som tror og blir døpt, Mark 16,16. Men hva vil det da si å tro på Jesus? Bibelen har to synonyme uttrykk for det:

1. Å ta i mot Jesus. Da blir man Guds barn, slik det står i Joh 1,12: «Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.»

2. Å komme til Jesus. Jesus sier i Joh 6,35: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»

Altså: Å være en kristen vil si å ha Jesus i hjertet ved Den hellige ånd. Det har jeg lov til å vite for min egen del, men jeg har ingen rett til å dømme om andre. Den dommen hører Herren til, for han kjenner hjertene. Han vet også om den tvilende og kjempende tro som er sterk nok til å bli frelst.

LES OGSÅ: Liberal eller radikal omsorg for homofile?

Men Jesus kaller oss ikke til å leve på et åndelig eksistensminimum. Han kom for å gi oss liv og det i overflod. Da må vi ikke spørre hvor lite vi må engasjere oss, men hvordan vi kan få mest mulig del i det livet han lover oss. Det får vi del i ved å bli hans disipler, hans etterfølgere.

Dessverre har det blitt en oppfatning i vår tid at det å være en kristen og det å være en disippel er to forskjellige saker. Det er det ikke i Bibelen. Ordet «disippel» forekommer ca. 260 ganger i Det nye testamentet. Ordet «kristen» bare tre ganger, men det betyr alltid det samme.

Første gang disiplene ble kalt «kristne» var i Antiokia, Apg 11,26. Verbet som er brukt for «kalle» betyr «å ha som hovedanliggende». De ble kalt kristne fordi deres hovedanliggende var Kristus. Det er også vårt kall som kristne.