Sannhetens Ords taushet

Lederskapet i Sannhetens Ord valgte i går igjen å svare i form av et innlegg i stedet for å stille opp til intervju og svare på de spørsmålene vi har. Det er en tvilsom praksis.

Pressens Vær-varsom-plakat punkt 4.15 gir oss som avis faktisk mulighet til å avstå fra å trykke denne typen innlegg når forholdene er som i dette tilfellet. Den bestemmelsen er tatt inn i presseetikken for å forhindre at kilder kan nekte å stille opp til intervju, nekte å svare på spørsmål, men i stedet spekulere i å få komme til orde uredigert og uten motspørsmål. Akkurat slikSannhetens Ord nå så tydelig gjør.

For oss som redaksjonell ledelse er dette ingen enkel avgjørelse. Vi har likevel lagt avgjørende vekt på den stolte tradisjonen Dagen står i når det gjelder de åpne debattspaltene. Og vi ønsker heller ikke at denne saken skal representere et brudd med vår linje på dette området.

Vi vil likevel uttrykke hvor kritikkverdig vi synes Sannhetens Ords handlemåte er. Når menighetens ledelse nekter å møte oss, ikke vil stille til intervju i noen form og heller ikke vil besvare våre spørsmål, skaper ikke det akkurat inntrykk av åpenhet.

Vi mener faktisk at leder­skapet har mye å svare på. De burde ha svart på hva de mener om det mønsteret av brutte familiebånd som ser ut til å følge menigheten som en skygge. De burde ha svart på det enkle og grunnleggende spørsmålet om en kristen menighet virkelig kan slå seg til ro med alle disse ødelagte relasjonene.

Er det ikke også en kristen forsamlings oppgave å prøve å bidra til å reparere ødelagte familiebånd? Gjelder ikke budet om å hedre far og mor også foreldre som har forlatt menigheten? Er det forsvarlig i følge kristen etikk å nekte å ha kontakt med sine foreldre? Eller å forhindre foreldres kontakt med sine barnebarn? Kan en kristen menighet virkelig støtte slikt?

Og hvilken teologi har egentlig Sannhetens Ord? Hva svarer menigheten på den analysen som teolog og kristenlederLeif Jacobsens gjorde i Dagen? Står de for tankegodset fra«The Shepherding Movement»? Tror de på «covering»-teologien, at menighetsmedlemmene er vernet fra fiendens angrep når de er lydige mot lederskapet og dermed står under deres beskyttelse? Er det denne ideologien som kan forklare påstandene om detaljstyring av medlemmers privatliv?

Alt dette har vi ønsket å intervjue Sannhetens Ord om. Stille spørsmål. Lytte til svarene. Prøve å forstå.

Vi har imidlertid fått nei, tross gjentatte forsøk. Det er deres eget valg. Men de skal vite at deres taushet bare forsterker inntrykket av lukkethet.

Den tilsynelatende totale mangelen på selvkritikk hos lederskapet er også påfallende. Stilt overfor de alvorlige anklagene er det ikke mulig å finne selv den minste antydning til erkjennelse fra pastorteamets side. I stedet hevder de at det er alle de andre som snakker usant. At de som har forlatt menigheten fabrikkerer historier. At det foregår en organisert bakvaskelse av menigheten uten rot i virkeligheten.

Sannhetens Ord burde i stedet fulgt oppfordringen Leif Jacobsen kom med på lørdag om å «åpne alle dører og vinduer og ønsket velkommen til dialog». Har man ikke noe å skjule, så bør man ikke være redd for å få søkelys på seg. Men nå har man altså valgt en linje der de konsekvent nekter å svare på spørsmål.

Dessverre.