DAGEN: Kanskje hadde ikke Dagen overlevd 1980-årene om ikke daværende nyhetsredaktør Audun Mosevoll (bildet) hadde lagt andre nyhetskriterier til grunn, skriver Tarjei Gilje. På bildet ser vi Mosevoll ved siden av bysten av avisens første redaktør, Johannes Lavik.  Foto: Hanne Kristin Pedersen

Dagen slik vi kjenner den

onsdag 20. desember 2017

Kristenliv

Gratulerer med dagen, Audun Mosevoll. Vi som jobber i Dagen har grunn til å takke deg.

«Hvis jeg får helsen når jeg slutter som redaktør, har jeg tenkt å skrive en beretning om det – altså om den kristelige pressens evne til å forme eller misforme redaktørens livssyn.»

Ordene tilhører Dagens første redaktør, Johannes Lavik, som ledet avisen fra starten i 1919 frem til han døde på post i 1952. Lavik skrev dette i et brev som er gjengitt i boken «Redaktøren med gullpennen» av Audun Mosevoll og Asbjørn Tveiten.

Denne uken fylte den ene forfatteren, Dagens tidligere nyhetsredaktør, Audun Mosevoll, 70 år. Mosevoll var ansatt i Dagen fra 1969-1972 og fra 1976-1984, kunne vi lese i Kristian Hellands gratulasjon i onsdagsavisen. Senere var Mosevoll ansatt i NMS og i det som nå heter NLA Høgskolen.

Han er imidlertid fortsatt aktiv som bokanmelder her i avisen, og det er alltid en glede å lese Mosevolls varmhjertede og velfunderte betraktninger. Han har beholdt journalistens nysgjerrighet, og er stadig interessert i tekster som kan berøre både hjerte og tanke.

I denne avisens snart 100-årige historie er nok redaktørene Johannes Lavik og Arthur Berg de mest fremstående enkeltpersonene. Mosevoll har jobbet under Berg og skrevet bok om Lavik. Men i realiteten har han selv også spilt en betydelig rolle i utviklingen av den avisen vi kjenner i dag.

Som student skrev jeg tidlig på 2000-tallet bacheloroppgave i sammenlignende politikk om Dagens og Vårt Lands dekning av EU-debattene i 1972 og 1994. Det var både fornøyelig og til dels forunderlig å sitte på universitetsbiblioteket med mikrofilm og lese gamle aviser.

Noe av det som slo meg da jeg leste Dagen fra 1972 var hvor forskjellig avisen fremstod den gangen sammenlignet med de årene jeg selv har lest og arbeidet i avisen. Sammen med ideologiske saker om utviklingen i norsk kristenhet kunne det gjerne være større oppslag om nye trafikale løsninger i Bergen (blant annet om det da nye krysset på Paradis) og om forholdene i fiskerinæringen.

Til tider kunne man få inntrykk av at sjefredaktør Berg på lederplass hadde sitt ideologiske prosjekt gående, mens nyhetsproduksjonen, hvor han ikke alltid var like involvert, ble drevet nokså likt flere av de andre lokalavisene som fantes på denne tiden. Det kunne virke som avisen hadde minst to ganske ulike prosjekter gående samtidig.

Det som imidlertid er felles for både Gula Tidend og Morgenavisen, som to av de gamle lokalavisene het, er at de ikke finnes i dag. Her er vi ved et sentralt punkt i Audun Mosevolls bidrag til Dagen-historien.

Uten å gå for langt inn i mer eller mindre spissfindige interne forhold i redaksjonen fra lang tid tilbake, kan vi si at det falt i Mosevolls lodd å gå noen tøffe runder internt for å gjøre avisen mer til det den er i dag – et viktig nyhetsorgan for Kristen-Norge.

Med bakgrunn i denne snuoperasjonen har en av dem som arbeidet sammen med Mosevoll i Dagen-redaksjonen i 1980-årene omtalt den tidligere nyhetsredaktøren som en av de aller viktigste i avisens historie. Kanskje hadde ikke avisen overlevd 1980-årene om ikke Mosevoll hadde lagt andre nyhetskriterier til grunn.

Det hører med til historien at Mosevolls utgang fra Dagen ikke var uten smerte. Daværende sjefredaktør Berg hadde fått det for seg at Mosevoll var ute etter å overta jobben hans, og lot seg ikke overbevise om noe annet. Det var en ubegrunnet mistanke Berg næret, og konflikten ble en stor belastning for Mosevoll.

Han sluttet i Dagen, og familien flyttet til Stavanger. Jeg har aldri hørt Mosevoll si et ufordelaktig ord om Berg, og i arbeidet med boken om Lavik var han ikke opptatt av å sette de to redaktørene opp mot hverandre.

Dagen har gjennom årene ønsket å opprettholde en tydelig ideologisk profil. Det ligger i selve egenarten at Dagen skal stå for noe. Ellers er det ikke behov for en slik avis. Samtidig ligger det her også en fare for at man blir fanget i forenklingens og høyrøstethetens felle.

Det siste er ikke minst aktuelt i dag, hvor presset mot sentrale sider ved kristen tro antakelig er sterkere enn det var da Dagen ble grunnlagt. Hvis svaret blir slagord og sirkelargumentasjon, vil det være et svik mot det intellektuelle redelighetsidealet som på hver sin måte preget både Lavik og Bergs redaktørgjerning.

Kanskje kan det følgende korte avsnitt fra Mosevolls og Tveitens bok om Lavik tjene som illustrasjon: «I en sammenheng skrev Lavik om «den paradoksale syntese av motsetninger». Slik kan han også selv oppleves. Likevel er det en ting han hele tiden jager etter.

Det er surdeigens hemmelighet, «gudsrikeimpulsen». Men i letingen etter gudsrikeimpulsen i hans eget samfunn, i samtidens kultur, i vår dualistiske verden, i egne livssammenhenger, er det spenningene, ikke spenningenes utløsning, som fanger oppmerksomheten.»

Arbeidet i pressen kan både forme og misforme en redaktørs livssyn, om avisen har et kristent utgangspunkt eller ei.

For Dagens del er det avgjørende å beholde den trygge forankringen og samtidig våge å gi rom for undringen. I dette spennet lever også avisens operative journalistiske program. Gratulerer med dagen, Audun Mosevoll. Vi som jobber i Dagen har grunn til å takke deg.