Den som imponerer meg mest av alle

Josef forsvinner ut av bibelhistorien etter at Jesus har fylt tolv år. Vi vet altså ikke mye om ham, men de gangene han står frem i bibeltekstene er det er det med en uendelig trofasthet og kjærlighet til sine medmennesker som kjennetegn. Jeg skulle ønske at Josef kunne være et forbilde for oss alle nettopp denne jula.

Jeg har alltid vært fascinert over persongalleriet som utfolder seg i juleevangeliet. Det er en mildt sagt sammensatt gruppe med mennesker. Vi møter gjeterne, som var nederst på rangstigen i samfunnet, men likevel var de første som fikk beskjed om at frelseren var født.

SYNSPUNKT:Bry deg litt ekstra i julen

Herodes, som er beskrevet som «galning som myrdet sin egen familie og en stor mengde rabbier». Maria, ei uskyldig ung jente som venter barn. Tre vise menn fra Østerland som følger en stjerne like til Betlehem for å finne Jødenes konge som nettopp er født. Både hver for seg og sammen spiller de alle viktige roller i en av de mektigste fortellingene som noen gang er fortalt.

Det har kanskje noe å gjøre med at jeg har blitt tobarnsfar, men den personen som kanskje imponerer meg mest av alle, er Josef. Selv om han er Marias trolovede og dermed skulle være sentral aktør, har han ingen hovedrolle i handlingen, snarere en birolle. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det må ha vært krevende for Josef å få beskjed fra engelen om at forloveden var gravid, men at han ikke var faren.

Ole Paus har sagt det slik: «Josef var stolt over to ting. Han var en fremragende håndverker, og han var den mannen som Maria elsket. Og Josef så på Maria da hun fortalte at hun var med barn og sa: «Jeg tror deg.» Det er ikke så mange som ville sagt det. Josef var trofast mot den han elsket over alt på jord.»

Når vismenn og gjetere har dratt fra stallen, trer Josef fram i historien igjen. Nok en gang kommer engelen til Josef og nok en gang er det et vanskelig budskap han har med seg til Josef. Den lille familien hans var i stor fare.

I Matteus' evangelium står det: «Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt.»

Hva gjør egentlig Josef? Jo, han gjør det enhver ansvarlig familiefar ville gjort, når familien er trua. Han sørger for at de kommer seg i sikkerhet. Bort fra det som truer og til et tryggere liv.

Maktsyke, hat og frykt for å miste kontroll fikk Herodes den gangen til å gjøre de forferdeligste handlinger og sette Josefs familie i fare. Fortsatt er det slik at ondskap ikke kjenner noen grenser, og hver dag drives mennesker på flukt og inn i lidelser vi bare kan ane.

Verden står overfor flere enorme humanitære kriser i dag enn på lang tid. Krig, konflikt og naturkatastrofer har drevet millioner på flukt. På verdensbasis er det snakk om i alt 60 millioner mennesker. Ikke alle blir vekket av engler som forteller at de er i fare. Mange blir vekket av lyden av bomber eller hamring på døren.

For meg gjør historien om Josef og familien på flukt, Jesu liv og gjerning enda mer troverdig. Det passer i utgangspunktet ikke helt inn at Jesus i de første årene av sitt liv blir en liten flyktninggutt. Han hadde ikke trengt å blir det. Nei, en skulle forvente at det skjedde noe mer ekstraordinært enn dette. Han var jo tross alt Guds sønn. Med dette så viser han nestekjærlighet med noen av de mest sårbare i verden.

MENINGER:Sang i adventstiden

Vi vet ikke hvordan Josef og familien ble tatt imot i Egypt. Men vi kan gjøre noe for at flyktninger blir godt mottatt i vårt eget land. Jesus har vist oss hvordan vi skal møte fremmede og mennesker som av ulike grunner er utstøtt av samfunnet. Han lærte oss om menneskets ukrenkelige verdi, inkluderte dem som var utenfor og møtte hvert menneske som et medmenneske.

Josef forsvinner ut av bibelhistorien etter at Jesus har fylt tolv år. Vi vet altså ikke mye om ham, men de gangene han står frem i bibeltekstene er det er det med en uendelig trofasthet og kjærlighet til sine medmennesker som kjennetegn. Jeg skulle ønske at Josef kunne være et forbilde for oss alle nettopp denne jula.

«Josef og Maria lengter. Ventetiden er snart slutt. Engelen har komt med budet: De skal få en liten gutt. Tenn et lite lys i mørket! Tenn et lite håp om fred! Hele verden får i gave – barnet som blir sendt hit ned. Josef og Maria leter. Ingen steder finnes rom. I en natt så kald og stille, kun en liten stall står tom. Josef og Maria stråler! Gutten sover trygt på strå. Maria kysser barnets hender, hører englesangen nå. Over hele jorden drømmer barna om den samme fred. Rekk din hånd, bli med i sangen. Vi må også være med!»

- «Tenn et lite lys» av Bjarte Leithaug