Kirken, reformasjonen og jødene

Bibelen og historien viser oss at hatet og krigenmotjødene er 
irrasjonell og at drivkraften er åndelig.

31. oktober 2017 er det 500 år sidenLuther offentliggjorde sine 95 teser mot avlatshandel i kirken. Vi takker Gud for de bibelske sannhetene som ble løftet frem gjennom reformasjonen: Sola Fide – gjennom troen alene, Sola Gratia – ved nåden alene, Sola Scriptura – Skriften alene.

Denne reformasjonen kom til å påvirke hele den globale kristenhet. Grunnleggende handler det om at Bibelens budskap løftes frem, blir forstått og tatt imot.

Dette skal nå feires og markeres ved 500 års jubileum i 2017. Samtidig har det også blitt påpekt fra flere at det må tas et oppgjør med Luthers antisemittiske og hatefulle budskap om jødene.

Dette er selvsagt svært viktig. Likevel må kirken ta innover seg at Luthers syn på jødene ikke var enestående i kirkehistorien.

Tvert imot kan man si at reformasjon brakte i stor grad ingen reformasjon i kirkens syn på jødene. ­Dessverre preges kirkehistorien av antisemittisme og forakt mot jødene, ikke bare i ord, men også i handling.

Dette går fra kirkefedrene og opp til våre dager, hvor store deler av kristenheten forholdt seg taus og passiv da millioner av jøder ble ført tilHitlers gasskamre på det kristne kontinentet Europa.

Denne historien om en kristenhet som vendte seg i forakt mot folket som hadde skjenket verden frelse og Guds Ord, er dypt tragisk. Som troende er vi alle en del av denne historien, også i dag.

Som kirke er det strengt nødvendig at vi erkjenner hva som har gått så alvorlig galt. Bibelen og historien viser oss at hatet og krigen mot jødene er irrasjonell og at drivkraften er åndelig.

Hvordan er det mulig at det folket som har skjenket verden himmelske goder som frelse og Guds Ord skulle bli hatet og forfulgt av de som tok imot gaven? Hvordan er det mulig at de som gav oss Livet, har vi forfulgt med død?

Hva åpnet portene for jødehatet inn i kirken? Teologisk er det et element i denne historien som er viktigere enn noen annet: Erstatningsteologi. Læren som kort sagt går ut på at Guds utvelgelse av jødene ble avsluttet ved Jesu forsoningsverk, og kirken tok over rollen som Guds utvalgte.

Det riktige i denne forståelsen er at vi hedninger i troen på Kristus har fått del i Abrahams løfter og Guds utvelgelse – vi har blitt Guds barn, men det blir vrang lære når man hevder at jødene ikke lenger er utvalgt av Gud.

Pakten med Abraham som er fundamentet for utvelgelsen av det jødiske folk er fortsatt gyldig. Denne pakten ble ensidig inngått fra Guds side med dette folket. Det var altså ikke Abraham som inngikk en pakt med Gud. I dette ligger det at det bare er Gud som kan bryte pakten, og det kan han ikke.

Reformasjonen for 500 år tilbake brakte ingen reformasjon i kirkens syn på jødene. Det store spørsmålet i dagens kirke er ikke alene om man tar et oppgjør med Luthers og kirkefedrenes forferdelige holdninger og uttalelser, men tar man et oppgjør med erstatningsteologien som vrang lære? Eller holder man fast ved fortidens blindhet?

Over store deler av kirken pågår det i dag en reformasjon i synet på jødene utfra Guds Ord. Denne reformasjonen pågår med full kraft, den omfatter i dag mange millioner troende. Bare iICEJs nettverk i India er det en million som ber forIsrael.

Det er interessant å registrere at dette skjer på tvers av konfesjons­grensene.Samuel Rodriguez er president for National Hispanic Christian Leadership Conference (NHCLC/Conela) som representerer over 100 millioner spansktalende kristne.

Han sier det slik: «Min beskjed til Israel og det jødiske folket er at det er et latin­amerikansk kristent samfunn som reiser seg, og som ikke vil forlate Israel og det jødiske folket. Vi vil bygge en mur mot antisemittisme, og vi vil gjøre det med integritet og medfølelse.»

Dette budskapet kommer fra stadig flere kristne i vår tid. Likevel; ikke alle kristne tar del i denne.

Spørsmålet er altså hvor står kirken her i Norge i dag? Tar man et oppgjør med erstatnings­teologiens vrange lære og erkjenner Guds trofasthet mot sitt pakts folk?

Paulus advarer kirken mot arroganse og hovmod ovenfor det jødiske folk i Romerbrevet 15.18: «så ros deg ikke overfor grenene! Men dersom du roser deg, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.»

Vi står alle i gjeld til dette folket. I Romerbrevet 15.26 står det om innsamlingen i Makedonia og Akaia til de hellige i Jerusalem, i det påfølgende verset slås følgende fast: «Ja, dette ville de svært gjerne gjøre, og de står også i gjeld til dem. For dersom hedningefolkene har fått del i deres åndelige goder, da er det også deres plikt å tjene dem med de materielle goder.»

Kjære venner, vi står i gjeld!