LØVHYTTEFEST: En jødisk troende holder opp en torarull under en massebønn ved Vestmuren i Jerusalems gamleby. Bildet er tatt i forbindelse med løvhyttefesten, som feires i disse dager.  Foto: Baz Ratner, Reuters/NTB Scanpix

Israel-reformasjon

søndag 23. oktober 2016

Kristenliv

Vi står midt i 
en reformasjon.

I Apostlenes Gjerninger leser vi om den første menighet som holdt «urokkelig fast ved apostlenes lære». Det har ofte vært strid om hva som skal være menighetens lære og forståelse av Guds ord på ulike områder.

Ordet er klippen å bygge på og lyset på vår sti. Når dets budskap tilsløres eller blir forsøkt endret, kommer forvirring og ødeleggelse. Derfor måtte den første menighet holde «urokkelig fast» på læren som var forankret i Guds ord.

I perioder av kirkehistorien har ulike sider av Guds ord vært «tilslørt» eller ikke blitt forkynt tydelig og klart. Fra reformasjonen og fremover har vi sett ulike vekkelser som har vært med på å påvirke og velsigne kristenheten. Disse vekkelsene har sprunget ut fra at Guds Ånd har åpnet og gitt nytt lys over ulike sider av Guds ord. Salme 119, vers 130 sier det slik: «Når ditt Ord åpner seg, gir det lys».

LES: Israel – et fyrtårn

Hovedelementet i reformasjonen var budskapet om rettferdiggjørelse ved troen alene, samt prinsippet om Skriften alene. I metodistvekkelsen forkynte brødrene Wesley helliggjørelse og omvendelse som førte til at Storbritannia ble vitne til en kraftfull bevegelse i Guds rike.

Et fellestrekk ved nesten alle disse vekkelsesbølgene i historien var at da de oppstod, var de gjenstand for både motstand og iblant forfølgelse. Da Frelsesarmeens grunnlegger William Booth fikk lys over Bibelens budskap om å vise omsorg for de utslåtte, ble han avvist i kirken da han brakte med seg disse til gudstjenesten.

Lignende eksempler er det mange av. William Carey, som kalles den moderne misjonens far, ble latterliggjort da han først begynte å forkynne budskapet om at vi som hadde evangeliet, måtte bringe det ut til dem som ikke hadde hørt i andre nasjoner og på andre kontinenter. Selv reiste han til India.

Et fellestrekk for alle disse bevegelsene var at det ofte begynte med motstand og avvisning, men etter en tid kom budskapet til å påvirke store deler av menigheten. I dag tar vi som en selvfølge det som andre har måtte betale en pris for å tro på. Jesus sier det slik i Luk 13.20-21 «Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret»

Når det gjaldt reformasjonen med Martin Luther, brakte den ingen reformasjon i synet på det jødiske folk. Dessverre fortsatte den etablerte erstatningsteologien.

LES OGSÅ: Kirken som bygger mur

Bibelens budskap om det jødiske folk og Guds bruk av dem i sin frelsesplan, har i kirkehistorien vært som et blindt punkt i menigheten. Ikke bare har forståelsen vært fraværende, man har endatil forkastet og forfulgt dette folket. I vår generasjon begynner for alvor åpenbaringskunnskapen fra Guds ord å bre om seg blant de troende.

På kryss og tvers av konfesjoner og sammenhenger begynner mennesker å se hva Bibelen lærer om Israel. Dette er en kraftig voksende bevegelse i den globale kirke, særlig på den sørlige halvkule hvor vekkelse går frem.

I skrivende stund pågår ICEJs løvhyttefest i Jerusalem. Hit kommer flere tusen kristne fra alle kontinenter. Man samles for å tilbe kongenes Konge i Hans egen by, og samtidig vise jødene at det finnes et kristenfolk som elsker dem og står sammen med dem. Dette arrangementet har årlige blitt det største både kristne- og turistarrangement i landet. Kirkehistorisk vitner det om en omveltning og reformasjon i kristenhetens forhold til jødene.

Det kommer en forståelse av at Gud på ingen måte er ferdig med Israel, tvert imot står Guds pakt med dette folket fast. Gjenopprettelsen av nasjonen Israel i vår tid er ikke bare et svar på bønnen «Neste år i Jerusalem», men det er først og fremst en oppfyllelse av hva Bibelens profeter forkynte.

Israel er ikke et perifert tema, men denne nasjonen angår enhver troende og enhver menighet. Fra dem kommer frelsen, Guds ord, apostlene og profetene. Endelig kommer det en erkjennelse av at vi står i gjeld til det jødiske folk slik Paulus påpeker i Romerbrevet kapittel 15 og vers 27.

LES MER: Saudi-Arabias rolle i jihad

Jeg tror virkelig at mange menigheter i årene som kommer vil være med og velsigne Israel og det jødiske folk. Ikke bare på et israelsmøte en gang i året, men ut ifra en dypere forståelse av hva Guds ord lærer oss. Vi vil se menigheter som vil vise et helt annet ansikt av Jesus, enn det som har skjedd i historien i møte med det jødiske folk.

Dette vil innebære en prosess hvor Bibelens budskap om Israel blir en integrert del av menighetslivet. Dette vil berøre menighetens forkynnelse, bønneliv, økonomi og engasjement. Vi står midt i en reformasjon.