To aktuelle hjertesukk

Bibelen taler sterke ord om vrang lære og ubibelsk liv, men taler minst like sterkt om bjelken i vårt eget øye. Vi får be om en sann ydmykhet, om Jesu sinn til å kombinere tydelighet og «salt» med omsorg og respekt for alle mennesker.

Det første gjelderkirkemøtet – med et ventet utfall i saken om vigsel av to av samme kjønn. Jeg er blant dem som ser dette som et alvorlig brudd på hva Bibelen sier om skapelse, kjønnspolaritet, ekteskap og familie.

Det berører forståelsen av evangeliet og det kristne livet og må få konsekvenser for kristen enhet. Det har langsiktige konsekvenser for menighet og samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med en ny ekteskapsforståelse som nå godkjennes, tenker jeg at vi også mister den «røde tråden» i Bibelen som gjerne omtales som brude­mystikken. IGT skildres Herren, Israels Gud, som brudgom og hans folk som bruden. INT videreføres modellen mot Herrens gjenkomst med Jesus som brudgom og menigheten som brud.

Denne grunnleggende bibelske modellen skal gi hjelp inn i våre ekteskap (Ef 5) og mister sin mening og relevans i forhold til ekteskap med likekjønnede.

For meg har konsekvensen av kirkemøtet blitt utmelding avDnk. Jeg har vært et «passivt» kirkemedlem de senere år, og er skeptisk til folkekirkens menighetstenkning og struktur. Likevel har jeg vært trygg på kirkens offisielle læregrunnlag og ser verdien av kirkens kontaktflate med store grupper av mennesker. Med kirkemøtets vedtak blir kirkens lære og liturgi endret noe jeg personlig mener må få konsekvenser.

Jeg synes samtidig det er vanskelig å forvente at alle «bibeltroende» vil tenke likt om dette. Mange vil vektlegge mindre det prinsipielle, men heller vektlegge lokale menighetsforhold og hva en mener gagner mennesker i det lokale arbeidet.

Mange kirkelig ansatte vil fortsatt vektlegge mulighetene til å forkynne ut fra sin overbevisning og ser store muligheter for evangeliet blant andre overfor barn og unge innen trosopplæring, konfirmantarbeid med mer. Disse trenger støtte, forbønn og fellesskap.

Et annet hjertesukk gjelder våre liv som kristne i sosiale medier, nettsider med mer. Jeg tenker i denne sammenheng på hvordan vi omtaler og møter våre medmennesker i de ulike medier. Vi er kalt til å leve et hellig liv, i kjærlighet til våre medmennesker også her.

Når aktuelle saker er oppe til debatt i samfunn og menighet, er det stort engasjement av kristne på Facebook, i kommentarfelt i avisenes nettsider med mer. Holdninger og utbrudd som ofte kommer fra den ikke-kristne verden, er ikke særlig oppmuntrende. Men det fratar ikke den kristne ansvar for hvordan det svares eller kommenteres.

Jeg tenker det er godt og sunt med sterkt engasjement i viktige saker, men det skapes «heiagjenger» og ikke minst de som heier, kan lett bruke for «sterke» karakteristikker om sine medmennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg er sterkt i tvil om en del av våre «kommentarer» er til gagn for vår neste. Respekt og en kjærlig holdning gjelder også mot mennesker vi er dypt uenige med om alvorlige spørsmål.

Bibelen taler sterke ord om vrang lære og ubibelsk liv, men taler minst like sterkt om bjelken i vårt eget øye. Vi får be om en sann ydmykhet, om Jesu sinn til å kombinere tydelighet og «salt» med omsorg og respekt for alle mennesker.