Julefeiring +

Det er med Guds kjærlighet som med annen kjærlighet. Det er bedre å erfare den enn å høre om den.

Da vi for mange år siden bodde iAserbajdsjan, lærte vi hvordan julefeiringen kan gjøre nye mennesker kjent med Jesus. Alle liker å bli bedt til fest, og julen gir mange anledninger til å invitere. Selv i Aserbajdsjan, der 90 prosent av befolkningen er muslimer, ble mer enn 70 personer med da vi arrangerte adventssamling, fortalte om norske juletradisjoner og laget julepynt.

På julesamlingen hjemme hos oss 25. desember var vi rundt 100 med smått og stort, og vi kunne fortelle om hvorfor vi feirer jul og om hva Jesus betyr for oss. Da jeg skulle dele noen ord fra Bibelen, ble det unormalt stille i rommet som var fylt av både barn, ungdommer og voksne. Det var som om det ble skapt et hellig øyeblikk der alle bare ventet på det som skulle komme. Med ærefrykt kunne vi sammen lese beretningen om alt som skjedde den første julenatten i Betlehem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et par dager senere stakk en av gjestene innom på nytt. – Hvilken psykologi var det du brukte da du snakket? spurte han. – Det var like før jeg ble overbevist om at det du fortalte var sant.

Julen er familiehøytiden framfor noen, og det er flott å kunne ha fokus på de aller nærmeste. Samtidig gir julen rike anledninger til å fortelle om hva som er høytidens innhold, og vi kan inkludere nye mennesker i feiringen av at «Ordet ble kjøtt og blod og flyttet inn i nabolaget vårt», slik «The Message» fritt oversetter Johannes 1,14.

Barna Research i USA har dokumentert hvordan vennskap og relasjoner mellom de som kjenner Jesus og de som enda ikke har oppdaget hvem han er, bringer flere til Guds rike enn noe annet. Er vi rundhåndet med å invitere, er vi samtidig gode ambassadører for ham som innbyr alle til festmåltid «med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin» (Jes 25,6).

I troskap mot Herren kan vi gjerne be noen fra en annen nasjon eller et annet sosialt lag en der vi selv hører hjemme. Han vi nå snart igjen skal få holde fest for, ba oss om å gjøre disipler av alle folkeslag og alle slags folk.

Kanskje kan det være vanskelig å få samtalen til å gli når en inviterer mennesker en ellers ikke omgås. Det er ikke så farlig. I Aserbajdsjan ble vi kjent med en mann fra Nord-Irland. Hans irske dialekt gjorde det vanskelig for oss å forstå ham. For aserbajdsjanerne var det helt umulig. Kjærligheten denne mannen hadde til Jesus skinte likevel gjennom og gjorde inntrykk.

Det er med Guds kjærlighet som med annen kjærlighet. Det er bedre å erfare den enn å høre om den.

God advent!