Hvem gir du pengene dine?

Støtt dem som bygger noe selv!

Enkelt sagt kan vi dele innKristen-Norge i tre kategorier. Kirker, brede, selvbærende organisasjoner og smale organisasjoner. Jeg vil oppfordrer kristne givere til å bli mer kritiske til hvem de støtter. Etter mitt syn vil det være mer fair og mer strategisk at vi som givere gir mer til de to første.

Et av særpregene ved norsk kirkeliv er forholdet mellom organisasjoner og kirke. SomHarald Hegstad fortjentstfullt påpekte tidligere i sommer er denne relasjonen i endring. Kirken overtar selv mer av det organisasjonene tradisjonelt har drevet, og organisasjonene bygger stadig flere fullverdige forsamlinger. Dette er en naturlig utvikling og trenger ikke så i motsetning til fortsatt godt og nært samarbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Imidlertid er det en tredje type aktører i Misjons- og Bistands-Norge som jeg i dette innlegget vil utfordre. I og ut fra Norge er det i dag en rekke organisasjoner som kun driver sitt arbeid utenfor Norge, uten å bidra til å bygge fundamentet de står på. I tillegg kommer en rekke en- eller tomannsorganisasjoner som typisk blir etablert som følge av et lokalt engasjement og som kan argumentere med at pengene går «rett ut».

I en del av de mindre organisasjonene vil det være et underskudd av faglighet og langsiktighet i arbeidet som er et problem. Man risikerer å gjøre vondt verre ved skjevfordeling lokalt og manglende lokal bærekraft. Alt gjøres i beste mening, men et blir ikke nødvendigvis til det beste av den grunn.

For de større organisasjonene er det en annen ting som slår inn. De baserer sitt arbeid på det grunnlaget andre legger. De bidrar ikke selv, men henter ut ressurser fra kirker, forsamlinger, skoler og foreninger som andre bidrar til å holde ved like. Det er en overraskende stor flora av organisasjoner som gjerne vil ha offer i kirker og bedehus uten å bidra til å bygge kristent barne- og ungdomsarbeid eller forsamlinger og menigheter her hjemme.

Denne modellen var kanskje greit så lenge vi hadde en stor og sterk statskirke i bunnen, men det er ikke fremtiden. At noen organisasjoner bruker mye ressurser på å drive skoler, bedehus, forsamlinger og kirker, mens andre kun kan komme inn og skumme fløten er ikke bærekraftig på sikt.

Min oppfordring blir derfor: Når du eller din forening, din skole og din menighet velger hvem du og dere vil støtte: Velg noen som bygger, både ute og hjemme. Velg de store, som driver et faglig godt og bærekraftig misjons- og bistandsarbeid. Men først og fremst: Gi! Nøden er stor, arbeiderne få. Vi har fått mye, da må vi gi – og forvalte rett.