Hellige i all deres fred

Visst finnes det en fariseisme hvor kristendom blir redusert til ytre leveregler: Ta ikke, rør ikke, smak ikke! Jeg forsvarer ikke det. Men det er også noe som heter kristen ferd i renhet og hellighet, i motsetning til en usømmelig og verdslig ferd.

Arne Pareli etterlyser i Dagen mer raushet og mindre mistenkeliggjøring og fordommer blant de eldre på bedehuset, særlig i møte med de unges sang og musikk, klesstil og så videre.

LES:«Jeg skulle ønske vi var rause og tålte hverandre»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Eldre som må svelge noen kameler i møte med de unge blir holdt fram som forbilder. I min ungdom ble det ofte sagt til de eldre at de fikk holde seg for ørene om de ikke tålte de unges musikk. Det var utenkelig for de unge å endre sin sangstil. Det var de eldre som måtte tilpasse seg, selv om de mente at de unges musikk og oppførsel var verdslig og ukristelig.

Det var enda noen som advarte mot den larmende og verdslige musikken som ble tatt inn i kirke og bedehus. I dag er de som advarer blitt marginalisert og hjemløse i de fleste sammenhenger. Men Pareli vil ha mer, han krever også full aksept og et klapp på skuldra fra de få som enda våger å heve sin kritiske røst, når han drar verdslig musikk inn på bedehusene.

Skriften formaner: «Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1Pet 5:5). Så lenge jeg har fulgt debatten om sang og musikk i kristen sammenheng, har jeg savnet respekt og kristelig underordning fra de unge i forhold til de eldre.

DEBATT:Ei forsamling for alle

Den moderne musikken er et produkt av ungdomsopprøret, og den verdslige opprørsånd preger også de unges holdning i kirke og bedehus. De eldres kritikk møtes med ringeakt. Det kreves aksept og applaus.

Skriften formaner også: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» (1Tim 4:12). Og kvinnene formanes særskilt til å kle seg sømmelig og pynte seg med ærbarhet (1Tim 2:9). Men Pareli reagerer på at noen eldre har bedt ei ung jente å være litt mer påkledd. Visst kan det gjøres i uforstand og utidig, og vi skal gå varsomt fram overfor nye hos oss. Men vi skal også merke oss at selv verdslige synger om «frøken bibelstripp».

Visst finnes det en fariseisme hvor kristendom blir redusert til ytre leveregler: Ta ikke, rør ikke, smak ikke! Jeg forsvarer ikke det. Men det er også noe som heter kristen ferd i renhet og hellighet, i motsetning til en usømmelig og verdslig ferd.

LES OGSÅ:Hedres for enestående ungdomstilbud

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ikke mange som taler mot verdsliggjøringen i kristenheten, og jeg frykter at Pareli gjør det enda vanskeligere for de få som våger å si noe. Med slike reportasjer bidrar også Dagen til ytterligere marginalisering av de få som taler mot den tiltagende verdsliggjøringen iblant oss.