Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Et annerledes argument for kristendommens sannhet

tirsdag 10. oktober 2017

Kristenliv

For tiden legges mye arbeid ned i å argumentere for kristendommens sannhet. Dette er viktig av flere grunner.

Forsvar for troen er ikke nytt. Flere av argumentene som føres i vår tid, er variasjoner av tidligere resonnementer.

Her ønsker jeg å trekke frem et argument som ikke brukes så ofte, nemlig det vi kan kalle en historisk begrunnelse for den kristne troens sannhet. Skal vi forstå hva dette handler om, må vi gripe fatt i ordet misjon.

Helt siden pinsedag har kristne mennesker arbeidet for at stadig flere skal få høre evangeliets budskap om Jesus Kristus.

At dette har skjedd, er en eneste stor oppfyllelse av ord Jesus Kristus en gang sa: «Evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» Mat 24.1.

Disse ordene var ikke en befaling, men et løfte som skulle oppfylles. Vi finner lignende ord i Filipperbrevet 1:6. Der skriver apostelen Paulus følgende: «Jeg er fullt viss på at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.»

Her gis løfte om at den gjerningen Gud en gang begynte i byen Filippi ved Paulus virksomhet, skulle fortsette helt frem til dagen da Jesus avslutter historien, og kommer igjen for å dømme levende og døde.

Man kan mene mye forskjellig om den kristne tro. Den som studerer historien, kan likevel ikke unngå å se at Jesu ord oppfylles. Evangeliet har nådd frem til stadig flere folkeslag.

Som kjent har dette skjedd særlig i løpet av de siste par hundre år. Mennesker har kommet til tro på Jesus Kristus, også der hvor budskapet om ham har blitt møtt med motstand forfølgelse og undertrykkelse.

Misjonens historie er mangfoldig, både på godt og vondt. Som historisk fenomen, er denne historien likevel bekreftelse på sannheten i Jesu ord.

Mye mer kunne vært skrevet om dette. Hensikten med det som nevnes her, er å bidra til ettertanke og frimodighet. Misjonens tid er ennå ikke slutt. Det er ennå mye å gjøre.

Liksom vi ser bakover på tiden som har gått, kan vi også se fremover. Liksom vi våger å tro at Guds hånd er synlig i historien som er gått, kan vi be om at den samme hånden griper og holder fast i vår tids misjonsarbeid. Det er viktig at vi ber om dette.

For – det er ikke vi som inviterer Gud inn i våre misjonsprosjekter. Gud må gripe oss og føre oss inn i de gjerningene han vil ha gjort. Bare når vi er i et slikt forhold til ham som er misjonens Herre, kan han bruke oss.