Apati eller entusiasme

Faktisk er apati trolig det største problemet som kristenheten står overfor i dag.

Her en dag ble jeg sittende og lese noen sitat av den amerikanske forkynneren Vance Havner, og stanset ved følgende: «Skriften lærer at tiden vil ende i anarki, frafall, og apati (anarchy, apostasy, and apathy). Anarki i verden, frafall i den bekjennende kirke, og apati i den sanne kirke».

Mye kunne vært skrevet om folks holdninger til lover og regler, og ikke minst til politikere og domstoler som gir og utøver dem. Samfunnet er blitt så byråkratisert og detaljregulert at mange etter hvert trekker på skuldrene. Mange spaltemillimeter er også skrevet de siste årene om frafallet i den bekjennende kirke. Likevel er det apatien i den sanne kirke som burde oppta oss mer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Definisjonen på apati sier oss noe om mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme. En person er passiv eller likegyldig til aspekter knyttet til følelser, det sosiale eller det sjelelige livet. I denne settingen tenker jeg da på manglende interesse som mange av oss kristne viser i åndelige ting som bønn, studium av Guds ord, evangelisering, det å stå opp for rettferdighet, alvoret over at livet har to utganger og så videre. Faktisk er apati trolig det største problemet som kristenheten står overfor i dag.

Hvis noen ønsker å ødelegge huset sitt, så trenger en ikke å ­bruke mye penger på å kjøpe massevis av dynamitt for å sprenge det. Alt han har å gjøre er å overse huset ved å nekte å male det, ikke reparere lekkasjer, ikke vedlikeholde avløp, aldri oppgradere det elektriske anlegget, etc.

Noen tiår med ren og skjær forsømmelse vil effektivt ødelegge huset slik at det omsider blir praktisk talt verdiløs. Vi kan ødelegge en bedrift, et samfunn, en regjering, en organisasjon på samme måte – ganske enkelt ved å overse det. Vi kan også bruke samme framgangsmåte på våre ­åndelige liv. Apati i vårt eget gudsliv starter med apati overfor våre med­mennesker.

På spørsmålet om hvilket bud som er det største, svarte Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv» (Matt 22:37-39). Noen hadde slik omsorg for deg og meg at de formidlet Ordet om korset til oss. Den samme kjærlighet skal drive oss til å nå folket med budskapet som skaper liv og håp for en fortapt menneskeslekt.

Entusiasme er det motsatte av apati, nemlig sterk begeistring og henrykkelse, en brennende iver. Ordet stammer fra gresk og betyr «som har Gud i seg» eller «Gud i oss». Entusiasme er interesse og lidenskap for å jobbe sammen mot et mål.

Jeg har en bønn om at sommerens stevner og samlinger har skapt en fornyet visjon om at landet og kloden vår må inntas for Herren. Entusiasme i våre liv skapes ved at Guds ord og Guds Ånd får gi oss det drivstoffet som gir vilje og iver for å utgjøre en forskjell i verden for Kristi sak. Vi må forlate den ødeleggende apatien og la Gud gi en hellig iver for arbeidet i Guds rike.