Illustrasjonsfoto: Yayimages.com

Å lage barn uten hensyn til barnet

fredag 17. februar 2017

Kristenliv

Hvem lager samfunnet lover og regelverk for? Det korte svaret: borgerne. Det fyldigere svaret: Alle borgerne, også de minste og svakeste som ikke selv kan forsvare sine menneskerettigheter.

Skjer det i dag? Respekten for menneskeverdet og livets uforlignelige verdi er i ferd med å viskes ut av lovgivernes bevissthet verden over.

Jeg tenker på ønskene om endringer i Bioteknologiloven, som har som konsekvens at foreldreskap og biologi frikobles ytterligere og lar individets ønsketenkning og lykkehunger gå ut over barns rettigheter.

Foreldreskap er ikke først og fremst en form for selvrealisering eller rettighet, men naturens ordning for å ivareta barnets behov for beskyttelse, tilhørighet og kjærlighet og holde familien sammen. Kristne ser Guds fremsynte hensikt i det.

LES: Ap-forslag åpner for flere enn to foreldre

Når politikerne kaster det biologiske foreldreskapet overbord, og tillater heterofile og homofile par samt single å få laget seg barn ved kjønnscelledonasjon eller surrogati, er dette en overlagt krenkelse av barnets grunnleggende rett til sine egne foreldre.

De gjør knefall for en dehumaniserende ideologi som ikke respekterer barnets menneskeverd og for en teknologi som ikke tar etisk ansvar for barna den genererer.

Å hevde at foreldreskap kan erstattes med omsorgsevner alene er hverken kjærlighet til barnet eller god omsorg – det er en uriktig forståelse av foreldreskapets natur og formål, og verre – det legitimerer voksnes misbruk av egen frihet på bekostning av barnets rettigheter.

LES OGSÅ: Advarer mot eggdonasjon

Foreldreskap er ansvar – først og sist for barnets beste, ikke for voksnes selvrealisering. Biologiens indre logikk taler sitt klare språk: Personkonstellasjoner som planlagt utelukker barnets rett til mor og far er ikke sant ansvarlige.

Vi får en politikk som leder til individualisme og sprenger den grunnleggende samhørigheten og det innbyrdes likeverdet familien som organisme bygger på. Barnet blir fratatt sine nærmeste og tingliggjort.

For hva slags kjærlighet er det når mor eller far holdes forsettlig utenfor barnets liv? Hva slags omsorg er det å ta fra barnet slektsbånd og tilhørighet? Hvorfor gi barnet i vuggegave en komplisert ballast som det må forholde seg til resten av livet?

KOMMENTAR: Etikk-debatten må inn i valgkampen

Måtte våre folkevalgte begynne å oppdage at det å bryte biologiens lover for foreldreskap ikke tilkjenner noe menneske rettigheter, men ødelegger den orden som er rotfestet i mannens og kvinnens felles fruktbarhet og som gir barnet det mest helhetlige utgangspunktet for en trygg oppvekst.