Nyttårsforsett i et globalt perspektiv

Januar er tiden for de store nyttårsforsettene, for slankekurene og for de hårete målene. Vi skal spise sunnere, trene mer, bruke mer tid på de viktige tingene og se mindre på tv.... i alle fall noen av oss.

Men har vi kun mål for det fysiske livet vårt? Hva slags mål har vi satt oss for livet med Gud i 2017? Hvilke forhåpninger har vi til Hans tilstedeværelse og påvirkning av livet? Og hvor mye er vi villige til å strekke oss for å nå Guds plan for året?

Gudsfrykten: Gudsfrykten er nyttig til alt, skriver Paulus frimodig til Timoteus (1.Tim 4.8). Begrunnelsen hans er god; fordi den har løfte knyttet til seg både for dette livet, og det livet som kommer. Litt senere (6.11) ber han Timoteus jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.

Kanskje er det nettopp derfor et liv i gudsfrykt vil gi lovende resultater? I alle fall vil gudsfrykten motivere og strekke oss etter å tjene Gud og andre mennesker som han har satt i vår vei.

Prest i verden: Mange tror at det allmenne presteskapet ble oppdaget av Martin Luther i reformasjonen. I beste fall var dette en gjenoppdagelse. Allerede i 2.Mosebok 19.6 sier Gud til Moses om hele folket; Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg, altså et hellig allment presteskap.

Men folket ble skremt da de hørte tordenbrak og så lyn fra Sinai-fjellet, og trakk seg unna. De ba heller Moses være deres talsmann og prest (2.Mos 20.18–19). Siden kjenner vi til levittene og det aronittiske presteskapet. Men Guds opprinnelige plan var at hele folket skulle være prester for ham.

Peter henter uttrykkene fra 2.Mosebok 19 frem igjen i 1.Peter 2.9; Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Nå er det menigheten som blir adressert.

Å være prest i verden krever at vi strekker oss litt. Det fordrer at vi lærer oss å elske mennesker nok til at vi deler evangeliet med dem. At vi tar imot fremmede, slik Jesus illustrerte (se Mattes 25). At vi søker Guds vilje for folkeslag og enkeltmennesker. Som mang en misjonær ville kunne sagt; hele verden er vår misjonsmark.

Menneskerettigheten å høre evangeliet:Tarjei Giljeskrev for noen dager siden om retten til å bli frelst. For at nye mennesker skal få retten til å bli Guds barn, slik Johannes 1.12 skriver, må noen dele evangeliet med dem.

Og da tenker jeg spesielt på alle de folkeslagene som ikke har hatt dette privilegiet tidligere. Men istedenfor å dele Guds gode nyheter med nye folkegrupper i eget nærmiljø, har mange kristne valgt å trekke seg unna. Noen er skeptiske og velger heller å kritisere innflytterne.

Paulus følger temaet fra Johannes når han skriver til romerne; Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? (Rom 10.13–15).

Om dette skulle være nye tanker for deg; Gud har valgt å bruke oss som tror til å være vitner for hans godhet og kjærlighet. Gud har gitt menigheten mandatet å forkynne det gode budskapet om frelse. Innflytterne i vårt nærmiljø som ennå ikke har hørt evangeliet forkynt er innen vår rekkevidde. Så da nytter det ikke å bygge murer, stenge oss inne, eller se på dem som ekstremister og terrorister.

Til slutt kommer noen av mine enkle tips til nyttårsforsetter og mål for livet med Gud for 2017: 
Be Gud vise deg mennesker i nærmiljøet ditt som ennå ikke har hørt evangeliet. 
Be for disse, og for at Gud skal gi deg anledninger til å bli kjent med dem, og til å dele evangeliet og Guds kjærlighet med dem. 


Strekk deg litt for å forstå menneskenes kultur og levemåte. (Du vil garantert få noen gode overraskelser). 
Forvent Guds tilstedeværelse når du møter dem, og vær var for at Gud allerede kan ha åpenbart noe av seg selv til dem.

Og hvem vet, kanskje får du muligheten til å lede noen til Jesus, som aldri før hadde hørt evangeliet forkynt? Det er i alle fall min bønn og mitt mål for 2017.

Paulus sier det så fint når han avslutter avsnittet med å sitere fra Jesaja 52; Hvor vakre er de, føttene til dem som bringer godt budskap.

Godt nytt år, Guds folk!