Misjon i adventstiden

Advent er en fin tid med lys og mandariner. Advent er også en tid hvor vi feirer at Jesus kom og at han skal komme igjen. Hele misjonshistorien plasseres mellom disse to «kom», og den utfolder seg også i årets adventstid.

For noen år siden fikk jeg en bok av den amerikanske presten Greg Finke. Han har skrevet en bok som heter «Joining Jesus on his mission» som handler om å være en hverdagsmisjonær. Boken tar utgangspunkt i et vers i prologen hos Johannes.

«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh. 1,14). Paulus skriver i Galaterbrevet at når tidens fylde var kommet, da sendte Gud sin sønn. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. På engelsk oversettes «å ta bolig iblant oss» med «made his dwelling among us», som gir en sterkere opplevelse av tilstedeværelse.

En annen engelsk oversettelse som er noe friere, oversetter det med at «Ordet ble kjøtt og blod og flyttet inn i nabolaget». Dette er ikke stedet for en tekstgjennomgang av Johannesevangeliet, men dette verset understreker selve grunnoppdraget i vår kristne tro. Inkarnasjonen, at Gud ble menneske, viser oss hvem Jesus var og hva han gjorde.

Flere bibelkommentarer peker på at uttrykket «tok bolig iblant oss» betyr at «han slo opp sitt telt iblant oss». Johannes trekker trådene tilbake til tabernaklet i den gamle pakt hvor Gud var nærværende hos Israelsfolket. Når Jesus slår opp sitt telt blant oss er Gud selv tilstede iblant oss. Gjennom Kristus kan vi se hvem Gud er, og vi kan møte Gud selv i denne verden. La denne tanken være hos deg i denne adventstiden. Jeg vil trekke noen lengre linjer og gå til Johannes kap. 20.

«Som Far har sendt meg, sender jeg dere», sier Jesus til disiplene når han møter dem etter oppstandelsen. Denne flokken som hadde vandret med Jesus i 3 år ble ikke bedt om å gjenta Jesu forsoningsverk. Det var fullført en gang for alle. Jesus sonet våre og hele verdens synder, skriver Johannes (1 Joh. 2,2).

Men Jesus sender disiplene ut i denne verden for å fortelle om det de har sett og hørt. «Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende» (Ap.gj. 1,8). Jesus sender sine disipler som vitner til nabolaget og like til jordens ende.

I boken som jeg fikk av min pastorvenn utfordrer han oss på hvor vi slår opp vårt telt. Når Jesus har sendt oss til denne verden hvordan kan vi «dwell among them» (være blant dem). Sigurd Lunde avslutter sangen «Dine Løfter er mange» med å si:

«Lær oss elske hverandre, og se hva det er du har ment med at vi bor her vi bor! Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær, la ditt ord nå ut til hele vår jord!» Kan det være en bønn for oss i adventstiden?

Denne tanken utfordrer oss også når det gjelder global misjon. 2000 år etter at Jesus sendte sine disipler ut som hans vitner er det fortsatt mellom to og tre milliarder mennesker som ikke har hørt evangeliet om ham på et språk eller en måte slik at de kan tro på evangeliet.

Statistikker viser også at de aller fleste av disse bor i områder hvor det ikke er noen kristne og det er heller ikke noen misjonærer som arbeider med å formidle evangeliet til dem. Ingen kristne «har slått opp sitt telt» blant disse menneskene. Vi er glade for at Norge har mennesker som ønsker å flytte inn i disse områdene og vi er takknemlige for at den globale kirke i sør også sender misjonærer. Men skal vi fullføre oppdraget må alle være med.

For noen år siden fikk jeg være med en av våre misjonærer i Indonesia inn i en landsby hvor ingen kjente Jesus. Hun hadde fått en påminnelse om å vandre i denne landsbyen og se hvordan Gud handlet der. Hun var sykepleier, og fikk hjelpe flere som hadde stygge sår og dele noen tanker om sin tro. For meg ble dette en sterk opplevelse av hvordan hun «tok bolig blant» disse menneskene som Gud elsker.