MIDTØSTEN: Når vi hører om folk fra Midtøsten som kommer til tro, kan en del av oss lett gå i Jona-fella, altså innta samme holdning som Jona. Det er lettere å proklamere Guds dom over Ninive enn Guds plan til frelse, skriver Anne Lise Søvde Valle.  Foto: Amr Nabil, AP Photo/NTB Scanpix

Misjon i 2018

lørdag 13. januar 2018

Kristenliv

Misjonshistorien er full av kvinner og menn som lot seg lede til nye steder og utføre nye oppgaver. Nå er det vår tur til å bli med på Guds momentum.

- Vinden blåser dit den vil, sa Jesus til Nikodemus, da den fromme fariseeren og rådsherren kom til ham på nattebesøk. (Johannes 3)

De var midt i en samtale om den nye fødselen, men Nikodemus hadde ennå ikke forstått hva Jesus mente med «det som er født av Ånden».

- Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen, fortsatte Jesus.

Fremdeles helt gresk for Nikodemus…

Selv om Jesus her snakket om behovet for å bli født på ny, brukes også teksten til å si noe om hvordan Guds Ånd leder. Den leder dit Gud vil, rettere sagt Den ønsker å lede oss dit Gud har planer. For som Jesus sa til Nikodemus litt senere i samtalen; Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. (Joh. 3.17)

Som misjonsledere og misjonsorganisasjoner er vår oppgave å be Gud vise oss hvor Guds ånd vil blåse i 2018. Misjonsdokumenter som Together Towards life (fra Kirkenes Verdensråd) og Cape Town-erklæringen fra Lausanne legger begge vekt på behovet for å bli med på det Gud allerede er i gang med.

I Amos 3.7 står det; Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene. Vi trenger altså at Gud åpenbarer sitt skjulte råd for misjonsbevegelsen. Vi trenger å bli ledet dit Ånden blåser og bli ledet dit Gud er på vei.

Hva er så Guds (skjulte) råd for vår tid og vårt arbeid?

Vel, vi vet at det blåser en Guds vind over en del steder i Midtøsten. Stig Magne Heitmann i Åpne Dører bruker eksempelvis begrepet Den iranske våren om vekkelsen som pågår i landet, (se Åpne Dørers eget magasin eller nettside).

Når vi hører om folk fra Midtøsten som kommer til tro, kan en del av oss lett gå i Jona-fella, altså innta samme holdning som Jona. Det er lettere å proklamere Guds dom over Ninive enn Guds plan til frelse.

Og det er flere av oss som heller ville satt oss i skyggen utenfor byen, for å se Guds dom, enn å jobbe for Ninives frelse. Men Jona fikk seg en lærepenge; at Gud er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn (Jona 4.2).

Byen Ninive var Assyrias hovedstad og lå nord i dagens Irak, langs elven Tigris. På den andre elvebredden, ligger nå storbyen Mosul, i provinsen som har beholdt havnet Niniwa. (Ninives ruiner ligger fremdeles innenfor Mosuls bygrense).

Byen ble endelig ødelagt i 611 før Kristus, en ødeleggelse som profeten Nahum hadde forkynt i profetboken med samme navn. Denne gangen ser vi ingen anger, ingen omvendelse, og Guds dom over byen ble fullbyrdet ved babylonerkongen Nabopolassar.

Men selv Nahums budskap inneholder denne åndelige sannheten; Herren er god, et vern på nødens dag.  Han tar seg av dem som søker tilflukt hos ham.  (Nah 1.7)

Dersom Gud ønsket å frelse Ninives innbyggere i gammeltestamentlig tid, hvor mye mer skulle Han ikke la dem som søker Ham få møte Jesus nå?

Når Operation World (som lager global statistikk over kristent arbeid) ber ledere sette ord på hvilke behov den nasjonale kirken opplever, er nummer én på listen alltid det samme; opplæring og undervisning.

Jeg tror både at opplæring av nye generasjoner, bibelundervisning og teologisk utdanning er, og blir, viktig fremover. For på dette står og faller vår troskap til Herren. Dette gjelder både nye troende i Midtøsten og «gamle» troende i vår del av verden. Altfor mange faller ifra på grunn av lite kjennskap og troskap til Guds ord.

Hosea 4 beskriver ett av problemene på profetens tid; For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet (Hosea 4.1).

Budskapet fortsetter; Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen, vraker jeg deg som min prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine barn. (Hosea 4.6)

Tempoet i bibeloversettelsesarbeidet er høyt, og at stadig flere kan nå lese Guds ord på sine morsmål. Bare i 2017 ble 34 nye bibeloversettelser ferdigstilte (dvs oversettelser til nye språk). Mer enn 2500 nye oversettelser er underveis, for de 1,5 milliarder menneskene som ennå ikke har en ferdigstilt Bibel på sine morsmål.

I det diakonale arbeidet vårt tror jeg undervisning og utdanning fremdeles er essensielt. Et minimum av utdanning gir både bedre rettigheter, bekjemper fattigdom og løfter enkeltmennesket.

Det er sikkert langt mer å si om hva som blir viktig i misjon for 2018, men for meg rommer disse to stikkordene det meste; Ånd og Ord, altså Guds Ånd og Guds Ord.