JUL: Vi opplever at Norge endrer seg, men kan vi lære noe av våre kristne søsken i sør om å bruke denne tiden til å fortelle den egentlige grunnen til at vi feirer jul? spør Hjalmar Bø. På bildet ser vi et juletre i Beijing.

En misjonal jul?

Denne førjulstiden har vært preget av debatter rundt julegudstjenester på skolene og fritak for barna for å synge julesanger når de går rundt juletreet. De av oss som har fått gleden av å feire jul i et annet land har fått oppleve at julen kan feires på mange måter og at det finnes mange ulike juletradisjoner i verden.

Vår første jul i utlandet feiret vi i California. Som internasjonale studenter opplevde vi hvordan kristne viste gjestfrihet og åpnet sine hjem. Vi opplevde også at noen tradisjoner er veldig ulike. Vi hadde vært travelt opptatt med studier og eksamen og gledet oss til julaften og en koselig romjul. Det var viktig å få juletreet på plass før julaften selv om det var varmt og sommervær ute.

Jeg gikk i shorts for å kjøpe juletre ved butikken rett over gaten. Mannen som solgte trærne lurte på om han hørte riktig når jeg sa at jeg ville kjøpe et juletre. «Ingen kjøper juletre rett før jul» utbrøt han. «Du kan bare ta et tre, jeg får ikke solgt dem nå likevel» sa han videre. Andre juledag forsto jeg hvorfor han gav bort trærne sine. Da kastet alle naboene ut juletrærne, og vi var nok alene om å feire vår romjul med juletre og julepynt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da vi kom til Kina opplevde vi at jul var et nesten helt ukjent begrep for folk flest. De hadde hørt om julenissen og «Merry Christmas», men ellers var det lite som minnet om jul. Vi prøvde å pynte til jul i leiligheten vår og inviterte venner over i førjulstiden. En god venn som arbeidet på universitetet kom over med familien sin. De gikk rundt i stuen og studerte julepynten.

Barna forklarte om engler, lys, stjerne, stall, Josef og Maria. Så kommer det fra min venn: «Har ikke julen noe med Gud å gjøre, hvor er han?» Da tar min sønn en figur fra julekrybben og holder frem Jesusbarnet i krybben. Professoren ser forundret ut og spør: «Er deres Gud en baby?» Dette gav oss muligheten til å snakke om inkarnasjonens mysterium om hvordan Gud ble menneske og kom til oss.

På lille julaften gikk vi på markedet og kjøpte oss ei stek fra en nyslaktet gris til julemiddagen. På julaften opplevde vi at strømmen var borte hele dagen og endte derfor opp med å lage kjøttkaker på gasskomfyren. På kvelden hadde vi invitert over noen av våre kinesiske venner. De hadde igjen invitert med seg sine venner fordi de skulle få feire jul hos noen utlendinger. Vi opplevde at folk kom, og kom. Den julekvelden ble stuen helt full. Da forsto vi at julen var en fantastisk mulighet til å nå ut til mennesker med evangeliet.

Vi leste gjennom juleevangeliet og prøvde etter beste evne å forklare hvorfor vi feiret jul. Senere på kvelden ville vi ta dem med til den offisielle kirken som feiret julegudstjeneste der. Da vi kom til kirken, var det lang kø utenfor av mennesker som ville inn i kirken og feire gudstjenesten. Kirken ble så full at politiet måtte komme for å sikre at ingen ble presset så hardt at de ble skadet. Pakkene fikk vi ikke åpnet før i romjulen, men det var nok en av de mest meningsfulle julekveldene jeg har hatt.

Noen år senere skulle vi ha et opplæringskurs for noen husmenighetsledere i byen hvor vi bodde. Vi la planer for høstens aktiviteter, og jeg foreslo at vi skulle ha et kurs i desember. Da ble det protester fra samtlige pastorer. «Vi kan ikke ha noen kurs i desember, for det er vår beste tid til å evangelisere. Da har vi mange selskaper og inviterer familie og venner til å være sammen med oss!»

En lørdag i desember fikk jeg være med en menighet på tur for å markere jul. Vi gikk en tur opp i fjellet og tok inn på en lokal restaurant. Vi var 40–50 mennesker og tok over hele plassen. Da måltidet var over, skulle de ha julespill etterfulgt av en tydelig appell for de som ikke var kristne. Denne ettermiddagen var det fem mennesker som bekjente troen på Jesus for første gang.

Vi opplever at Norge endrer seg, men kan vi lære noe av våre kristne søsken i sør om å bruke denne tiden til å fortelle den egentlige grunnen til at vi feirer jul? Dette året vil vi også ha en spesiell mulighet til å vise gjestfrihet overfor noen som nettopp har kommet til vårt land og kanskje lurer på hvorfor vi feirer jul.

Les også
250 okser og 130 mennesker i TV-fjøsgudstjeneste
Les også
Julesanger og kristendomsfobi
Les også
Salmen som alle kan synge
Les også
Rektor på villspor