Det ingen makt eller myndighet kan stoppe

Valget tas. Sommerjobben sies opp. Anna skal passe på en hyperaktiv 4-åring resten av sommeren. Tsjekkia-turen ser ut til å gå fløyten, men et 
liv er reddet.

Dette er historien om tre unge kvinner. Historien om hvordan kraften i evangeliet endrer menneskers skjebner. Jeg har lyst til å fortelle den fordi den gjør meg glad.

Og fordi den styrker troen min på at hva som enn måtte komme av regler og restriksjoner i fremtidens Norge og Europa, så vil ikke bevegelsen av Jesus-etterfølgere la seg stoppe.

Hun tok et radikalt valg. Et valg som fikk avgjørende betydning for andre. Anna er en ung russisk kvinne. Foreldreløs. Bodde på barnehjem fra hun var 1 år. 90 prosent av dem som gjør det iRussland kommer aldri inn i et normalt liv, men ender i rus, prostitusjon, selvmord eller kriminalitet. Ikke akkurat gode odds. Men så var det dette med radikale valg – valg tatt fordi en følger Jesus. Anna tok et slikt denne sommeren. Men det begynte ikke der. Det begynte noen år tidligere.

Det begynte med en annen ung russisk kvinne. Kristina vokste opp i trygge rammer i en middelklassefamilie i en av Russlands mange store byer. Som 11-åring ble hun sendt på søndagsskole av foreldrene. De var ikke selv kristne, men tenkte det kunne være en god ide å utsette døtrene sine for litt god etikk.

Det var bare det at Kristina møtte ikke bare etikk, hun møtte også Jesus. Livet fikk en ny retning, og hun ble raskt en del av ungdomsmiljøet i den lille menigheten. Og så, som 18-åring, ble hun med på en teamtur som skulle endre livet hennes. Møtet med barnehjemmet gjorde sterkt inntrykk på den unge jenten.

Et kall vokste frem. Hver helg i mange år fremover dro hun tilbake til dette barnehjemmet. Alene. Hun overnattet sammen med barna. Lekte med dem. Lyttet. Fortalte. Om Jesus. Om livet. Klemte. Hun ble som en mor for ikke bare en, men en hel haug med barn. Et av disse het Anna.

Anna og de andre barna er i dag «uteksaminert» fra barnehjemmet, men de har fremdeles kontakt med Kristina. Noen av dem, blant andre Anna, har også blitt kjent med Jesus, og denne lille flokken av unge kristne har på et vis blitt kjernen i et nettverk av tidligere barnehjemsbarn.

I dette nettverket er også Maria, den tredje kvinnen i denne historien. Hun er også linken til Annas valg. Maria ble mor som 17-åring. Mannen, eller gutten, som er far til barnet er totalt fraværende. Sønnen hennes, Sergei, er nå 4 og har diagnosen hyperaktiv. Ingen enkel situasjon for en ung kvinne uten foreldre. I vår ble hun gravid på ny.

Faren er også denne gangen uinteressert, og ønsker å abortere barnet. Maria er fortvilet, og fortvilelsen blir ikke mindre når det blir komplikasjoner i svangerskapet og hun får beskjed om at hun må ligge minst en måned på sykehus. Abort? Maria bestemmer seg for det, hun har ikke noe valg, sønnen kan ikke være alene mens hun er på sykehus.

Hvert år aborteres over en million barn i Russland. Sannsynligvis flere millioner. Flest i verden i forhold til folketall.Sovjetunionen var det første landet i verden som gjorde det lovlig å ta abort. I dag strever Russland med konsekvensene. Folketallet synker drastisk.

Myndighetene jobber for å få ned antall aborter, forbilledlig masse, tenker jeg. Egentlig ganske interessant for resten av Europa, all den tid vi også opplever nedgang i befolkningen. Må vi snart lære av våre naboer i øst? Men nye regler og støtteordninger hjelper bare til en viss grad. Når unge kvinner som Maria står overfor valget, trengs det mer.

Samtidig som Maria har fått beskjeden om komplikasjoner i svangerskapet er Anna i gang med forberedelsene til sin første tur utenfor Russlands grenser, misjonsreise til Tsjekkia. Det er ikke mangel på spenning og forventing. Et team fra Tsjekkia har besøkt dem i påsken, og nå skal hun på besøk dit. Turen koster mye penger nå som rubelen er svak, penger hun ikke har. Begeistringen er derfor stor når hun får seg sommerjobb.

Men så, bare dager før hun skal begynne å jobbe, får hun høre om Maria og hennes dilemma. Valget tas. Sommerjobben sies opp. Anna skal passe på en hyperaktiv 4-åring resten av sommeren. Tsjekkia-turen ser ut til å gå fløyten, men et liv er reddet. Og en ung mor har fått møte Jesu kjærlighet gjennom en av hans nye etterfølgere.

Russland har også vært i blesten i det siste grunnet nye innstramninger i forhold til evangelisering og religiøse samlinger. En respons på både islamisering og amerikanisering. Her i Norge rister vi fort på hodene. Men også vi opplever innstramninger. Vi ba alltid før maten når jeg gikk på barneskolen, og det var ingen problemer for lærerne våre å snakke om Jesus. Litt annerledes i dag.

Kanskje kan vi også snart måtte lære litt av våre søsken i øst? I møte med mine venner Kristina og Anna har det slått meg at de er lite bekymret over de nye reglene. De sa det ikke selv, men faktum er at livene de lever er så smittsomme atJesusbevegelsen ikke lar seg stoppe uansett. Av verken makter eller myndigheter.

Og sånn til slutt. Anna fikk ved en feil dobbelt stipend i juni. Hun gikk ærlig til kontoret for å melde fra, men fikk beskjed om at feilen var skjedd og nå ikke kunne endres. Så i august var hun med på å fortelle tsjekkisk ungdom om Jesus.