Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Har du åpnet deg for Kilden?

søndag 27. mai 2018

Kristenliv

Den himmelske strømmen står for Guds eget nærvær og kraft. Det er Den hellige ånds strøm, og den befrukter alt den kommer 
i kontakt med.

Fra Guds trone i himmelen renner det en strøm. Det er en Herrens vårflod, og den myldrer av liv. Vi kan lese om den i begynnelsen i Edens hage, og på Bibelens siste sider presenteres den som livets vann.

Det er en elv klar som krystall, og den renser for fornyer alt som kommer i dens vei. Ved begge sider av elven står livets tre, og dets blader formidler legedom til folkene.

Den himmelske strømmen står for Guds eget nærvær og kraft. Det er Den hellige ånds strøm, og den befrukter alt den kommer i kontakt med. Profeten Jesaja får ved flere anledninger se hvordan strømmen fornyer, og han taler om hvordan vann skal bryte frem i ørkenen og strømmer i ødemarken. Den glødende sanden skal bli en sjø, og den tørre marken skal bli vannrike kilder.

Også hans profetkollega Esekiel skuer inn i denne fremtiden for Guds folk. Han vitner om et tempel hvor en vannkilde bryter frem under templets terskel. Det er Guds hellige nærvær som manifesteres, og jo lengre profeten følger etter, jo sterkere veller vannmassene frem. Til slutt er strømmen så sterk at Esekiel ikke kan ta seg over den.

Han må svømme i det skummende vannet, og han forteller: «Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner.» (Esek 47:9).

Når Guds sønn fødes inn i verden er det som en budbærer om nettopp denne strømmen. ««Den som tørster, skal komme til meg og drikke!» sier Jesus. «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» (Joh 7:38).

Og ved en annen anledning: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» (Joh 4:13-14)

Den samme strømmen pulserer fram gjennom Jesu eget liv når han vandrer omkring i Galileas landsbyer og byer for å lege de syke, befri de demoniserte og oppreise de sosialt utstøtte.

Folket forundres når de ser de under og tegn han utfører, og til sine disipler gir Jesus oppdraget videre: «Gå og forkynn: ‘himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave.» (Matt 10:7-8).

På denne måten har strømmen også fortsatt videre. Iblant sterk, iblant tilsynelatende nølende. Iblant i vekkelsestider, iblant i tider med åndelig forfall. Men alltid med samme ærend som er fornyelse for ånd, sjel og kropp.

Den himmelske strømmen kan aldri kveles, og den som legger steinblokker i dens vei kommer snart til å oppdage at den har funnet en annen vei. Enkeltindivider kan skrive seg selv ut av Guds plan, men Herrens vilje kommer alltid til å triumfere når han gjennom århundrene fører verket sitt fremover.

I kirkeåret ligger nå både påsken og pinsen bak oss. På påskemorgen var det den himmelske strømmen som sprengte demningene. Fra en tom grav vellet vannmassene frem med en til da ukjent styrke.

Siden kunne vi forrige helg igjen feire pinse, til minne om den dagen da Herrens ånd – helt i tråd med Joels profeti – begynte å utgytes over alle som bekjenner seg til Jesus Kristus.

Når vi vandrer videre i det som kirkeåret omtaler som treenighetstiden kan vi derfor gjøre det i både påskens og pinsens kraft. Vi får feire at Guds løfter til sitt folk har gått i oppfyllelse. Selv i vårt indre kan en kilde bryte frem, en kilde med oppstandelseskraft for hver og en som tror.

«Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til», skriver Paulus, «hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde...» (Ef 1:18-20).

Hvordan har du det for egen del? Har du åpnet livet ditt for Kilden?