Illustrasjonsfoto: Helen Taylor/CC/Flickr

Et annerledes opprør

søndag 22. november 2015

Kristenliv

En kjønnsnøytral 
ekteskapsforståelse 
utsetter barn og 
ungdom for et storstilt sosialt eksperiment.

Den som tror at debatten om vielse av homofile par bare handler om et enkeltstående etisk spørsmål, tar dessverre feil. Å kjempe for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse innebærer ofte en avvisning av selve begrepet «normalt». Det innebærer igjen et opprør mot tanken om at det finnes en Gud med en skaperplan. Konsekvensene av en slik kjønnsnøytral tenkning er mange og berører oss alle.

LES: – Prester kan ikke tvinges til homo-svar

Allerede i Bibelens første kapittel leser vi at Gud skapte mennesket «til mann og kvinne» (1 Mos 1,27). Når Jesus senere taler om ekteskap og skilsmisse, viser han til denne formuleringen: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne», sier Jesus og sier: «Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød». (Matteus 19,4-5).

Det er umulig å komme unna det faktum at Gud har skapt mennesker til to ulike kjønn og at ekteskapet er en forening av mann og kvinne. En kjønnsnøytral ekteskapsforståelse avviser en slik tankegang. Det sier Sturla J. Stålsett, leder i Åpen Folkekirke, oppsiktsvekkende klart i Vårt Land 14. november. «Som borgerlig ordning er ekteskapet sekulært og kan rettmessig ses som (…) en rent sosial konstruksjon», skriver han.

Kanskje vil noen undre seg litt over de to siste ordene. Hva betyr egentlig en «sosial konstruksjon»? Jo, Stålsett tenker at ekteskapet er en ordning konstruert av mennesker. Ekteskapet er dermed ikke en uforanderlig ordning innstiftet av Gud. «Som andre ordninger på skapelsens plan handler også denne om hva som tjener livet, og slik fremmer Guds gode vilje, her og nå i vår tid», skriver Stålsett. Dermed er det viktigere hva staten sier om ekteskapet enn hva Gud sier.

Det er kort vei fra påstanden om at ekteskapet er en sosial konstruksjon til påstanden om at kjønn er det samme. Vi ser det i regjeringens forslag om endring av juridisk kjønn. Tanken er at kjønn handler mye mer om følelser enn om biologi. En kvinne kan bli mann bare ved å fylle ut en egenerklæring. Staten skal da betrakte en slik person som mann også om vedkommende blir gravid.

Det høres kanskje utrolig ut, men i Sverige fødte personer, registrerte som menn, barn i 2013. I Norge skal staten nå sørge for assistert befruktning for denne gruppen. Et flertall av bioteknologirådet støtter en slik praksis i en fersk høringsuttalelse. Det er rett og slett utrolig at staten skal sørge for graviditet når en person bevisst har valgt å bli betraktet som mann!

Nå er det grunn til å tro at få personer er i denne kategorien. Men en konstruktiv forståelse av kjønn får mange konsekvenser. Nylig ble det fremlagt en rapport i Danmark om «juridisk kønsskifte og de samfundsmæssige og kirkelige konsekvenser».

Forfatteren Carsten Elmelund Petersen, som er knyttet til Dansk Bibel-institut, har skrevet rapporten i dialog med flere kristne organisasjoner. Rapporten problematiserer at prester i folkekirken ikke kan si nei til å vie mennesker som har skiftet juridisk kjønn. Det er åpenbart et problem for alle de som tenker at Gud faktisk har skapt oss til mann eller kvinne.

KRONIKK: Tid for tydelighet

Alle de danske biskopene støttet den nye loven i Danmark om juridisk kjønn. Men senere har biskop Steen Skovsgaard (i Kristeligt Dagblad 29. april 2015) uttrykt betenkeligheter ved loven og er selvkritisk til sin egen støtte. Han etterlyser en mer gjennomgripende debatt om loven og dens konsekvenser og spør: Er det ikke en overbelastning at sætte den enkelte så meget i centrum, at man gør kønnet til et spørgsmål om valg? Kan og bør et sådant valg være bestemt af den enkeltes følelser?

Dette betyr ikke at vi skal avvise at noen faktisk opplever en kollisjon mellom det kjønnet de føler seg som og det kjønnet de fremstår som fysisk. Men for kristne er det naturlig å skille mellom det som er skapt og det som er falt, mellom det som er et resultat av Guds skaperplan (som at det finnes to kjønn) og det som er et resultat av å leve i syndens verden (som at noen for eksempel fødes med doble kjønnsorganer).

For mange konstruktivister er begreper som «normalt» og «unormalt», eller «majoritet» og «minoritet», et generelt problem. Det ser vi ikke minst i Sverige der den såkalte normkritikken har stort gjennomslag. Olof Edsinger, som blant annet er ansatt i NLM Ung, skrev nylig rapporten «När minoriteten tar majoriteten som gisslan». Han påviser at konstruktivismen vinner frem på bred front i barnehage og skole og forteller blant annet om Hagahusets förskola i Gøteborg som i juni arrangerte en pride-parade.

Barn fra seks skoleklasser viftet med regnbueflagg under slagordet «Vem får man älska? Vem man vill!» I en avisreportasje om arrangementet sier lederen for førskolen at man ikke sier gutt eller jente ved skolen.

LES OGSÅ: Splittelsen i Dnk - veien videre

For å konkludere: En kjønnsnøytral ekteskapsforståelse bygger i stor grad på en konstruktivistisk tankegang som utsetter barn og ungdom for et storstilt sosialt eksperiment. Og bak det hele ligger et opprør mot Gud som skaper både av kjønn og av ekteskapet som institusjon.