Er blind lydighet idealet?

Ingen bør skifte mening om kvinnelig prestetjeneste fordi det finnes dyktige kvinnelige prester.

Sann kristendom innebærer et ønske om la Bibelen avgjøre hva vi skal tro og hvordan vi skal leve. Vi vil ikke at fornuft eller erfaring brukes til å annullere konkrete bibeltekster. Ingen bør skifte mening om kvinnelig prestetjeneste fordi det finnes dyktige kvinnelige prester.

Vi sier ikke ja til samboerskap eller homofilt samliv når vi møter lykkelige samboere eller et fornøyd homofilt par. Gjør vi dermed blind lydighet til et ideal? Blir noe automatisk godt fordi det står i Bibelen?

For nesten 2500 år siden stilte den greske filosofenSokrates følgende spørsmål i en dialog gjengitt avPlaton: «Er det gode elsket av gudene fordi det er godt eller er det fordi det er godt at gudene elsker det?» Spørsmålet er utfordrende å besvare.

Hvis vi sier at Gud vil det gode fordi det er godt, kan det innvendes at Gud blir unødvendig når vi skal begrunne rett og galt. Men de fleste kristne vil vel tenke at Dostojevskij har rett: «Uten Gud er alt tillatt». Det er problematisk å tenke at det gode finnes uavhengig av Gud.

Hvis vi derimot sier at noe er godt bare fordi Gud har befalt det, blir spørsmålet om tortur av uskyldige barn er godt hvis Gud faktisk befalte dette. Det er lite fristende å svare ja. Men kan vi si nei uten dermed å si at det egentlig ikke er Gud som avgjør rett og galt? Mange av oss vil nok si at en kjærlig Gud selvsagt ikke kan befale noe umoralsk. Men er det tilstrekkelig?

Folk gjør i blant forferdelige ting i Guds navn. Når muslimske terrorister dreper helt uskyldige mennesker og forsvarer seg med at de følgerAllahs vilje kan tankene gå til Johannes 16,2: «Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.»

Innenfor etikken snakkes det i blant om «Divine Command Theory», altså en «Guddommelig kommando-teori». De som står for en slik etikk hevder at å gjøre det rette er å være lydige mot Guds befalinger. Men teorien har blitt hardt angrepet av mange. Skal det virkelig være et ideal å parkere sin fornuft og sin samvittighet? Står ikke kristne i fare for å ligne på muslimske fanatikere hvis vi gjør blind lydighet til et ideal?

For noen år siden utga to kristne filosofer, David Baggett og Jerry L. Walls, bokenGood God. The Theistic Foundations of Morality. Der prøver de å vise at Gud kan være moralens grunnlag uten at blind lydighet dermed blir et ideal. For Baggett og Walls er det avgjørende å ha som utgangspunkt at Gud først og fremst er god. Det har også betydning for synet på hans allmakt: «Gud kan gjøre alt som er i overensstemmelse med hans perfekte natur. Å synde er ikke det», skriver de to filosofene som på en slik bakgrunn forsvarer «Divine Command Theory».

Det er også viktig å understreke at alle mennesker, ifølge kristen etikk, er skapt med en viss kunnskap om rett og galt, om godt og ondt. Både samvittigheten og fornuften er gitt oss av Gud. Om hedninger skriver Paulus i Romerbrevet 2,15: «Den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter.» Selv i syndens verden, hvor mennesker ofte tenker mer egoistisk enn nestekjærlig, kan kristne ofte argumentere fornuftig og allment for at verden blir et bedre sted hvis vi etterlever bibelske idealer.

Men hva da med eksemplene jeg startet med? Mange vil si at å avvise sex før ekteskapet er irrasjonelt når det finnes pålitelig prevensjon. Enda flere mener bestemt at det er fullstendig ufornuftig å hevde at homofilt samliv er galt. Hva er egentlig problemet med at to mennesker elsker hverandre bare fordi de er av samme kjønn?

Jeg tror det er viktig at kristne ikke svarer på slike nærgående spørsmål bare ved å vise til bibeltekster. Da blir vi sårbare for påstanden om at blind lydighet er greit. Iblant sier kristne som sier omtrent som så: «Hadde det ikke vært for det Bibelen sier, hadde jeg øyeblikkelig sagt ja til homofilt samliv». Jeg forstår intensjonen. Det er bra å ville la Bibelen avgjøre. Men skal vi virkelig signalisere at vi ikke vet noe om hvorfor en god Gud sier det han sier?

Vi bør alltid tenke at Gud har gode grunner for sine bud. Derfor kan vi for eksempel prøve å koble sammen Bibelens ord om samliv og homofili med mer generelle betraktninger om hva som er sant og godt. Det betyr ikke at dette alltid er enkelt. Dypest sett bør holdningen vår være at Gud vet best. Likevel kan vi si noe mer om homofili enn at Bibelen sier nei.

For en kristen bør det være en selvfølge å tenke helhetlig om seksualitet og samliv: Vi tror at Gud med hensikt har skapt mann og kvinne forskjellig, og at selve ideen bak «ekteskapet» var heterofilt. En homofil relasjon er grunnleggende annerledes enn en heterofil relasjon. Det er bare heteroseksualiteten som fører til barn og familie.

I vår tid velger mange et ensidig individuelt perspektiv på etikk: Det rette er å gjøre det som gjør meg lykkelig. Kristne bør tenke annerledes. Vi bør også vektlegge hva som tjener fellesskapet. Et godt samfunn er avhengig av at ekteskapet mellom mann og kvinne står i en særstilling.