Muntlig eksamen

Hele Den norske kirke er i disse dager oppe til muntlig eksamen. Pensum er Bibelen, nærmere bestemt det sjette bud, ekteskapet.

Pensumet er pugget, et semesters fordypning skal bedømmes i løpet av noen minutter. Nervøsitet, svette i hendene, en lang kø av kandidater venter på tur. Noen blar og leser febrilsk til siste minutt, andre slapper av og prøver å roe nervene. Kunnskapen er inne, den må bare ut i rette øyeblikk. Navn etter navn ropes opp, en og en går elevene inn, tiden for muntlig eksamen er inne!

HeleDen norske kirke er i disse dager oppe til muntlig eksamen. Pensum erBibelen, nærmere bestemt det sjette bud, ekteskapet. Utspørringen koker ned til spørsmålet: Er det i samsvar med Guds vilje at Adam gifter seg med Even og at Eva gifter seg med Alma? For mange, som forankrer sitt svar i Bibelens ord, er dette et lett spørsmål med et innlysende svar. Scenen som utspiller seg er uvirkelig. Den ene etter den andre forblir tause under utspørringen. Kunnskapen er der, svaret ligger på tungen, men det kommer ikke ut et eneste ord!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så langt har vi fått mange muligheter til å avgi svar. Dag etter dag får vi gå opp til «konteeksamen». For å hjelpe sine elever til å avgi et svar, sender Gud oss «sensorer» i ulik forkledning. Mesteren stiller sine etterfølgere på prøve, vil de bekjenne eller fornekte?

Frykten for at de mennesker som kan høre oss, ikke liker svaret vårt, har så langt fått mange til å tie. Riktignok hviskes og tiskes det i gangene når tiden for utspørring er over. På tomannshånd og i fortrolighet har flere en klar bekjennelse. Hvem vinner slaget om vår munn? Vil menneskefrykten få oss til å tie, eller vil Gudsfrykten få oss til å tale? Betraktet fra utsiden virker valget opplagt. Bak alle «sensorer» og eksamensvakter står Gud. Det er han vi står foran og gir vårt svar til. Hvordan han bedømmer vår besvarelse betyr alt.

Noen av eksamenskandidatene forventes det litt mer av. Deres svar skal være så høyt og tydelig, at det blir snakket om i «gangene» og setter mot i dem som venter på tur! Slik prestene leder menigheten i høymessens liturgi er de kalt til å gå foran og lede når troen og viljen til å bekjenne settes på prøve. Gud har høye tanker og forventninger til en prests munn. IfølgeMalaki kapitel 1 og 2 skal prestenes ærefrykt for Gud gjøre at pålitelig rettledning er å finne på deres munn, og disse ordene fra prestene får mange mennesker til å vende om fra sin skyld. Men når prestene mangler ærefrykt for Herren, er ikke ordene deres til hjelp, men motsatt – de får mange til å snuble.

Er det ikke dette som er i ferd med å skje? Får veiledning fra prekestolen mange til å snuble? Er Gudsfrykt byttet ut med menneskefrykt, slik at det nå er viktigere å behage mennesker enn Gud? Er det viktigere å veilede til fred mellom mennesker, enn til lydighet mot Gud? Forkynnes det nå fred, fred, men så er det ingen virkelig fred?

Ikke mange av oss bør bli lærere, sier Bibelen, for lærerne skal bli så mye strengere dømt. Jak 3:1. Jesus sier: «Den som fornekter meg for mennesker, han skal jeg også fornekte for min Far i himmelen.» Matt 10:33. Kanskje du innvender: «Det er ikke Jesus vi fornekter med vår taushet i vigselstriden. Det er i høyden et av hans bud, ja litt av hans vilje vi fornekter. Men ikke Jesus og vår tro på han!»

Et ukjent sitat som ofte tilskrivesMartin Luther lyder slik: «Dersom jeg med den høyeste stemme og den klareste skriftutleggelse bekjenner min tilslutning til hele Guds ord, bortsett fra det punkt som verden og djevelen akkurat nå angriper, da bekjenner jeg ikke Kristus – uansett hvor frimodig jeg bekjenner ham. Det er der hvor kampen står, at soldatenes troskap blir prøvet. Å stå stødig på alle de andre frontavsnittene betyr flukt og vanære hvis soldatene trekker seg tilbake på det avgjørende punktet».

Flere forsvarer sin taushet med at de heller har prioritert å stå opp for andre saker: Noen gjør et korstog mot materialismen, andre kjemper for en grønnere hverdag, noen mot løgn, baktalelse eller egoisme. Noen har nok med å utvikle lokalmenigheten, undervise om nådegaver og utruste til tjeneste! Andre konsentrerer seg om å bringe evangeliet til de unådde folkeslag, og med god samvittighet lar de være å vitne for sitt eget folk!

Ære være alle kjempende sjeler, som står opp for Guds vilje og medmenneskers beste. Men samme hva vårt «hjertebarn» er, har ingen av oss fått frihet til å trekke seg fra der hvor kampen akkurat nå raser. Den bibelske sannhet som nå hardest blir angrepet er det sjette bud. Hva er Guds vilje for ekteskapet?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor lenge lar Gud oss holde på? Når stenges eksamenslokalet? Den dagen vil komme da det svar vi ga blir stående som endelig. La ikke denne muligheten gå fra deg! Avgi ditt svar nå!