EKTESKAP: I kirken bør alt og alle være bundet av Bibelens ord, slik det også er nedfelt i grunnlaget som kirken bygger sin virksomhet på. Det viser seg nemlig at det i hele Bibelen ikke finnes et eneste positivt utsagn om samkjønnet ekteskap, skriver Nils Ingvar Nilsen.  Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

«Sannheten tro i kjærlighet»

Author picture

tirsdag 24. april 2018

Kristenliv

Vi er kalt til å være «Sannheten tro i kjærlighet». Spørsmålet om vigsel av to personer av samme kjønn synes i dag å splitte Den norske kirke faretruende.

Det er ikke så merkelig, for det vil vise seg ved gjennomlesing av hele Bibelen at den klart kun aksepterer vigsel til ekte for personer av forskjellig kjønn. Den norske kirke er en evangelisk, luthersk kirke som har Bibelen som basis for vår virksomhet.

Inngåelse av såkalt samkjønnet ekteskap burde det ikke åpnes opp for i Den norske kirke. Det er i grunnen ganske uforståelig for meg at personer med teologer med embetseksamen i teologi kan gå med på vigsel til ekte av samkjønnede. La oss da gå til denne hovedkilden og se hva Bibelen lærer om ekteskapet:

Siden vi er en kristen kirke, så la oss gå like til hovedkilden og se hva Jesus lærte om disse ting. I Mt. 19,4ff. leser vi at Jesus ga sin fulle tilslutning til 1.Mosebok 1,27–28 som står i det vi kaller Fundamentalhistorien (1.Mosebok 1–11) fordi det lærer oss om det fundamentale ved Gud og oss mennesker:

«Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kvinne og de to skal være en kropp …»

Her er vi ved første feiltrinn de gjør disse som går inn for vigsel til ekte for to personer av samme kjønn. Det er ikke rett i forhold til det som står i Bibelen. Jesus og Bibelens fundamentalhistorie forteller det samme, at vi som mennesker er skapte til å leve sammen som mann og kvinne.

Men etter en avstemming i kirkerådet og senere vedtak i kirkemøte, er det godtatt en ny vigselliturgi for kirken vår, som alternativ til den gamle vi hadde. Det skulle ikke kunne gå an i en kirke som skulle stå fast på det gamle lutherske prinsipp om Skriften alene!

Slike ting bør ikke avgjøres ved demokratisk avstemming! I kirken bør alt og alle være bundet av Bibelens ord, slik det også er nedfelt i grunnlaget som kirken bygger sin virksomhet på. Det viser seg nemlig at det i hele Bibelen ikke finnes et eneste positivt utsagn om samkjønnet ekteskap.

Tvert imot taler Jesus klart imot dette. Vi leser Mt. 19,9–12, og særlig vers 12b.: «…det er noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La dem som kan ta dette til seg.» Professor Nils Alstrup Dahl, for noen år siden professor i NT ved Universitetet i Oslo, skriver i sin kommentar til Matteusevangeliet:

«I de to første ledd er evnukker utvilsomt bokstavelig å forstå om menn som er født kjønnsløse og om slike som er blitt kastrert, som for eksempel oppsynsmenn i de orientalske harem. I tredje ledd derimot siktes det til slike som frivillig har gitt avkall på ekteskap og kjønnsliv (latt seg kastrere) for himmelrikets skyld (=Guds rikes skyld) ikke for å komme inn i det, men på grunn av en oppgave i Guds rikes tjeneste.»

Så legger professor Dahl til i sin Matteuskommentar:

«Bokstavelig forstått kunne ordet ikke være ment som en anbefaling, men måtte stå rent konstaterende: endog dette (kastrering) kan forekomme, derav kan vi se det er en alvorlig sak med himmelriket. Der gis dem som for himmelrikets skyld ofrer deres manndom. Det er ikke noe eksempel til etterfølgelse, men måtte stå rent konstaterende: endog dette kan forekomme, derav kan en se at det er en alvorlig sak.»

Dermed skulle saken være klinkende klar: Ifølge Jesus selv skulle homoseksuelle og lesbiske forhold være helt uaktuelle for kristne mennesker, og dermed uaktuelle i en kristen kirke.

Apostelen Paulus var som misjonær og dermed utsending i verden på Jesu vegne, naturlig nok med samme syn som Jesus på disse ting. Han skriver nok mer detaljert om det. Les Romerbrevet 1,18–32: Ordene rettes til «mennesker som holder sannheten nede i urett (vers 18)…

Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør det som ikke sømmer seg…» Og 1.Kor. 6,9–10: «… hverken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med… skal arve Guds rike.»

Det er da ikke tvil om at Den norske kirke med Bibelen som «fundament», må være stengt for vigsel av to personer av samme kjønn.

Men å formidle et nei kan fort virke negativt og avvisende for mange. Dette har vel vært det vanskeligste for meg. Vi ønsker jo som kirke å være positive mot alle. Og spørsmålet kan melde seg: hvor er kjærligheten i dette?

Jeg har funnet god rettledning i Ef. 4,14–16: «vi skal ikke være som umyndige småbarn, men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus…» Bare Jesus klarte helt å kombinere sannheten og kjærligheten. Her oppfordres vi til å «vokse opp til» det vil si, å likne.

I alle fall gir jeg det råd til alle: Les Bibelordene her hva kirkens Herre, Jesus Kristus, sier til oss. Så ønsker jeg gjerne reaksjoner fra dere alle på det jeg her skriver, særlig fra dere som er uenige med meg. Og oppfordrer til ydmykhet både overfor Bibelen og overfor hverandre, ikke minst dem vi er uenige med.