Ubibelsk erstatningsteologi
Flere steder i Bibelen taler klart om at Herren ikke har eller kommer til å forkaste sitt folk for å erstatte dem med noen andre, slik erstatningsteologien hevder.
Det er forunderlig at folk som burde være velkjent med Bibelens skrifter kan finne på å hevde at Gud har erstattet løftene til Israels stammer ved å flytte dem over til de som kaller seg kristne.
Jeg skal nedenfor komme med eksempler fra Bibelen som klart og tydelig viser at erstatningsteologien er feil og dermed ikke lenger bør kalles en teologi, men en politisk motivert oppfatning som først og fremst er egnet til å undergrave jødenes rettigheter i sitt hjemland. Den klareste Bibelteksten mot erstatningsteologien har jeg funnet hos profeten Jeremias 33,19–26.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Der sies det klart og tydelig at om noen kan bryte Herrens pakt med dag og natt, så det ikke blir dag og natt i sin tid, så skal også Hans pakt med David bli brutt. Såvidt jeg kan forstå har ikke noe slikt inntruffet, og dermed er Herrens løfter til sitt folk gyldige fremdeles.
Jesaia sier i kapittel 66 fra vers 20, at både hedninger og Israelere skal komme til Herrens land og også av hedningfolkene vil Han ta noen til prester og levitter.
Dette viser klart at den kristne menighet ikke eksklusivt har fått overgitt løftene til Israels folk, men at noen av dem skal innlemmes som om de var av Israels ætt.
