Til mann og kvinne

«Er jeg en gutt eller ei jente, mann eller kvinne? I den vestlige verden har vi i flere tusen år kunnet svare klart og entydig på det spørsmålet. Vi har forutsatt at det er identitet mellom kropp og kjønn. (…)

Alle de tanker som har vært ansett for innlysende og naturlige i generasjon etter generasjon er nå under angrep og oppløsning.»

I siste nummer av «Nyt Liv» skriver Mikkel Vigilius en serie artikler om den nye kjønnsideologien i bibelsk og biologisk lys (www.nytliv.dk/resource/den-koensneutrale-boelge). Artikkelserien anbefales på det sterkeste!

I de nordiske land kan nå hver og en selv velge sitt juridiske kjønn, og få nytt personnummer som tilsvarer det kjønn som en føler seg som, uavhengig av biologisk kjønn.

Vigilius gir først en beskrivelse av hvordan talspersoner og interesseorganisasjoner for transseksuelle, biseksuelle, homofile og lesbiske, har presset på for å oppheve alle tradisjonelle kategorier for kjønn, ekteskap og familieliv.

Kjønn anses som en sosial konstruksjon. Barn skal oppdras kjønnsnøytralt og selv få velge sitt kjønn, og prøve ut om en er transseksuell, biseksuell, homofil osv,. Alt er normalt og naturlig heter det.

I neste artikkel holder Vigilius fram at den bibelske åpenbaring alltid taler om to kjønn, mann og kvinne. Bibelen forutsetter at alle mennesker hører til enten det ene eller det andre kjønn, og at det er identitet mellom menneskets kropp og kjønn.

Han siterer med tilslutning «Nashville-erklæringen» fra 2017, som framstiller kampen om kjønnet som en åndskamp. Når den bibelske forståelse av de to kjønn angripes, så er det ikke noe mindre enn en kamp om vår tro og vårt åndelige og evige liv.

I den tredje artikkelen viser Vigilius til biologisk forskning, særlig hjerneforskning, som sier at det er grunnleggende forskjell på gutt og jente allerede tidlig i fosterstadiet.

Biologien understøtter entydig og meget sterkt den bibelske lære om at mennesket er skapt mannlig og kvinnelig. Ledende biologer taler da også sterkt imot den kjønnsnøytrale ideologien.

I den siste artikkelen tar Vigilius opp de transkjønnede. Det er ikke plass til å gå inn på alt det viktige som tas opp her. Det er en sterk økning i antall personer med uklar kjønnsidentitet, og som ønsker kjønnsskifte mv. Stadig flere skifter kjønn, noe som oftest er irreversibelt.

Vigilius’ konklusjon er imidlertid at «hjelpen til de transkjønnede er ikke å bekrefte deres sykelige biologiske selvforståelse og operere dem, men å hjelpe dem terapeutisk, på samme måte som man hjelper dem som lider av anoreksi.»