Svar til Selbekk

Slike sammenligninger, Selbekk, er å kaste stein i glasshus.

IDagens leder 12. mai, insisterer Selbekk at arket med sammenligningen av Muhammad og Jesus, som ble delt ut på en kristen skole, er fakta. I Vårt land 14. mai venter han også at«noen skal påvise faktafeil om ham.»

Selbekk skriver at «Forskjellene mellom Jesus og Muhammed kunne knapt vært større.» Vel, det er ingen tvil om at begge bare var mennesker.De fastet, ba til Gudmed ansiktet mot bakken, hevdet aldri å være Gud selv, men Hansprofeter. Begge blefornektet av sitt folk. Begge ble forsøkt myrdet. Begge advarte motfalske profeter, men forutsa også en sann profets komme, der hans sannhet skulle bevises ved en sol- og måneformørkelse (se Dagen 9.3.15). Med disse likhetene tatt i betraktning kan jeg ikke begripe hvordan Selbekk kan mene at forskjellene knapt kunne være større.

Videre skriver han: «Den ene er Guds sønn og menneskehetens frelser.» Mange har blittkalt for både guder og Guds sønner i bibelen.Jesus mente selv av den grunn at det ikke var noe å hisse seg over. IMatt. 15,22-26 nekter «menneskehetens frelser» først med å svare ei kananeisk kvinne. Så sier han: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.». Og så bruker han til og med ordet «hunder» for denne ydmyke kvinnen og hennes syke datter. Så menneskehetens frelser var han nok ikke. Muhammad derimot, hevdet å være sendebud for hele verden.

Det at Muhammad var krigsherre har jeg svart påtidligere i denne avisen. Det trenger nødvendigvis ikke å være noe galt i å være en krigsherre, særlig hvis en blir angrepet. Da er det å forsvare seg riktig å gjøre. Muhammad var også demokratisk utnevnt som leder for byen han flyktet til. Det var hans plikt å forsvare og å sørge for byens sikkerhet. Hadde Jesus et slikt verv? Ble Jesus angrepet av en hær? Her er det lite sammenligningsgrunnlag.

Man kan vende det andre kinnet til når undertrykkingen bare er begrenset til en selv, noe det er flere eksempler på at Muhammad gjorde, med stor tålmodighet.

Så har vi anklagen om landeveisrøveri, som rettes mot Muhammad fordi han saboterte fiendens karavaner. Men gjør ikke enhver part det i en krigssituasjon, selv i dag? Blir ikke handelsskipene til land man er i krig med, hindret? Om man da i tillegg har informasjon som viser at fienden entrer en forbudt sone, sendes det ikke da ut styrker for å ødelegge eller kapre disse skipene?

Det er helt åpenbart at når muslimene stoppet visse handelskaravaner, så var det ikke for varene, men fordi det var en del av forsvarsstrategien. Det var nødvendig for å presse fienden tilbake til forhandlinger. Mener Selbekk at muslimer godt kunne hindre karavanene og også drepe den bevæpnede styrken, men at varene kunne de ikke bruke eller ta til seg, men heller bringe det trygt tilbake til fienden, på egen bekostning, så de igjen kunne brukes til å finansiere flere væpnede styrker mot seg selv? Om det er tanken, så strider den imot all form for forsvarsstrategi og sunn fornuft.

«Jesus var aldri gift. Muhammed var gift med flere kvinner.»

Polygami er svært vanlig den dag i dag. Selv om denne samlivsformen er forbudt ved lov i Vesten, så er det ikke slik at visse samlivsformer er mindreverdige bare fordi de er forbudt ved lov. Ulike samlivsformer er forbudt i ulike land, og er i seg selv ingen bevis på at de er feil måte å leve på.

«Muhammed spredde islam med krig.»

Forsvarskrig utførte Muhammad første gang etter hele 14 år med brutal undertrykkelse. Da var den muslimske hæren på totalt 313 personer, og det er velkjent at alle krigsdyktige ikke var med den første gangen. Etter det fulgte fire år med sterke angrep på Medina. Og ved fredsavtalen cirka fire og et halvt år etter det første slaget, hadde muslimenes hær økt til tilsammen 1500 personer, altså litt over tusen personer på over fire år med krig. Under fredsavtalen, som varte i under to år, økte muslimene fra 1500 til 10 000. Økningen på 8 500 i fredstid motbeviser myten om at Muhammad spredte islam med krig.

Ifølge kristendommen fordømte Jesus sine fiender til evig pine i helvete, selv de som ikke fikk høre om Jesu budskap. Muhammad tilga sine fiender når han både hadde makten og retten til å hevne seg.

Anklagen om Aishahar jeg svart detaljert på i Selbekks egen avis.

Muhammad helbredet også slik Jesus gjorde. Manglende kunnskap beviser ikke at det ikke skjedde. Viktigere er det at de åndelige sykeble helbredet. På få år forvandlet Muhammad sine blodtørstige fiender, til personer som var villige til å ofre sitt eget liv for han. Til sammenligning hadde Jesu mirakler liten effekt på hans disipler.En av dem solgte ham for en beskjeden sum, mens en annenfornektet tilknytning til ham ved hele tre anledninger.

Muhammad døde en naturlig død. Det er helt normalt. Hvis Jesus ble drept, og det også ved korsfestelse, var han faktiskfalsk ogforbannet ifølge bibelens egne kriterier.Se 5. Mos. 18,20 ogGal 3,13.

Slike sammenligninger, Selbekk, er å kaste stein i glasshus.