KRAV: Det absolutte krav er menneskets rett til liv fra unnfangelse til naturlig død. Det modererte krav innebærer et ja til selvbestemt abort, skriver Bernt T. Oftestad.  Foto: Illustrasjonsfoto: Fotolia

Sorteringssamfunn og abortlov

torsdag 26. oktober 2017

Kristenliv

Organisasjonen Menneskeverd hadde for kort tid siden et arrangement i Litteraturhuset i Oslo. Forfatteren Thorvald Steen fortalte om sin siste roman. Hele livet har han hatt en sterkt invalidiserende sykdom. I romanen advarer han mot sorteringssamfunnet.

Det er viktig at motstanden kommer fra flere kanter. Det man stusser ved, er at Steen og mange andre med ham likevel støtter loven om selvbestemt abort fra 1978.

Selvbestemmelsen går også landsstyret i KrFU inn for (Dagen 18.10; 21.10). I prinsippet er imidlertid sorteringssamfunnet allerede innført. Abortloven gir frihet for den enkelte til å skille mellom de barn som skal dø og destrueres før de blir født til verden, og de som får rett til livet.

For noen år siden fremsatte en rekke ledende stortingsrepresentanter fra KrF (Bollestad, Andersen Eide, Hjemdal, Ropstad og Tyvand) Representantforslaget 44S (2013-2014) i Stortinget.

Hensikten var å peke på veier som kunne bidra til å senke antall aborter. For samfunnet ønsker «en reduksjon i antallet uønskede svangerskap og aborter», slo man fast. Forslaget ble avvist av Stortinget og vedlagt protokollen, som det heter.

Men i partiprogrammet for perioden 2017-2021 vises det til Representantforslag 44S som dokumentasjon av hvordan KrF forholder seg til abort. Forslaget gir derfor et egnet utgangspunkt for å forstå abortpolitikken til KrF.

Innledningsvis påpeker forslagsstillerne at abort «utgjør et etisk dilemma». Men dette dilemma står det ikke noe om i forslaget. Heller ikke det prinsipielle syn som KrF står for når det gjelder retten til liv, blir anvendt.

Partiprogrammet legger til grunn at «alle mennesker har en ukrenkelig verdi i kraft av å være menneske. Menneskeverdet kan ikke graderes, Retten til liv er den mest grunnleggende menneskeretten, og må gjelde fra unnfangelse til naturlig død».

At dette grunnsyn er irrelevant når man vil finne veier for å senke aborttallet, er det vanskelig å forstå.

Representantforslaget munner i krav til regjeringen om å «legge fram en plan for å redusere aborttallene (…)». Det vil kunne oppnås ved «målrettet og systematisert seksualundervisning (…)», ordning med «gratis prevensjon (...) opp til og med 24 år.»

Og en rekke andre tiltak i samme lei. De har alle som mål å redusere uønskede svangerskap ved blant annet seksualopplysning og utdeling av prevensjonsmidler. Det virker som det er en gitt forutsetning at «uønsket svangerskap» ender med abort.

Forslagsstillerne burde ha reflektert mer over hva som er en «uønsket» graviditet. Da ville de raskt ha kommet til, at «uønsket» kan være så mangt.

Ja, det blir til sist helt tilfeldig, siden enhver gravid kvinne som vil ta abort, kan bestemme hva som er «uønsket» for henne. Det kan være alt fra funksjonshemming til «uønsket» kjønn.

Kvinnens ytre sosiale og/eller økonomiske vilkår, familiesituasjon og så videre kan betinge at fosteret blir merket «uønsket».

Er det synet til KrF at et foster uten videre bør kunne aborteres om den gravide kvinne selv finner det «uønsket»? Gis det ikke tilfeller der abort av et såkalt «uønsket» foster må av etiske grunner avvises?

Eller er det slik at enhver begrunnelse for å ville fjerne et foster er etisk legitim? I sitt forslag synes KrF-representantene å mene at en hvilken som helst oppfatning av hva som er et «uønsket» menneskeliv, må anses som legitim.

Det er også abortlovens poeng. I prinsipprogrammet til KrF avvises gradering av menneskeverdet. Men her er det nettopp det som skjer. Det graderes mellom «ønsket» og «uønsket» menneskeliv.

I forslaget reflekteres det over hva som kan være årsaken til «uønsket graviditet». Grunnårsakene er ifølge forslagsstillerne manglende bruk av prevensjon, feilbruk eller uegnet prevensjonsmetode.

Men utgangspunktet for en slik refleksjon burde ha vært at graviditet er en virkning av naturlig seksuelt samkvem mellom mann og kvinne. Hvordan blir oppfatningen av «uønsket» graviditet i et slikt perspektiv?

Når man som forslagsstillerne anfører manglende prevensjon eller uegnet prevensjon som årsak, blir graviditeten en naturkatastrofe. Mot en slik naturkatastrofe skal man altså kunne verge seg ved prevensjon.

Om dette vernet svikter, kan fosteret aborteres. Det er slik vi gjør når ras fra fjellet ødelegger åker og eng, tross sikring. Et slik naturalistisk-pragmatisk syn lar seg ikke forene med partiets tanke om at «retten til liv er den mest grunnleggende menneskerett …»

Et «ønsket» foster blir da et resultat av vellykket bruk av natur. Det vil bli til glede og kanskje gi prestisje til foreldrene og til nytte for samfunnet. Dette er sorteringssamfunnets ideologi i klartekst.

De som ikke vil kunne bli «vellykkede», bør ikke bli født. Overser man denne ideologien, vil politisk kamp mot sorteringssamfunnet bli konsentrert om tilfeldige enkeltsaker. De fleste vil man tape.

At KrF har satt sorteringssamfunnet på dagsordenen, er riktig og viktig. I programmet for kommende stortingsperiode føres partiets prinsipielle syn på abort videre. Det samsvarer med den etikk de fleste større kirkesamfunn har stått for.

Men hvorfor legges det prinsipielle synet til side, når man kommer til praktisk politikk? En av grunnene er den etiske metode som teologen Tor Aukrust i sin tid lanserte. I KrF ble den enerådende.

For Kjell Mange Bondevik ble den en slags sosialetisk «grunnbok». (Vårt Land 30.12.2015). Aukrust tok utgangspunkt i det han kalte det absolutte krav. Til eksempel forkynte Jesus det absolutte krav om nestekjærlighet i Bergprekenen.

Men det absolutte kravet må modereres i den konkrete praktiske virkelighet, det vil si i sosialetikken. Hva blir da det modererte krav?

Vi ser hva det kan bli i KrF-programmet: Det absolutte krav er menneskets rett til liv fra unnfangelse til naturlig død. Det modererte krav innebærer et ja til selvbestemt abort.

Det absolutte krav kan ledere i det konservative Kristen-Norge trøste seg med, mens kristensosialistene og liberalistene i partiet driver politikken.