Mellom mandariner og marengs

La Guds forventning om enda flere menneskers frelse bli vår juleforventning.

Få høytider bringer så mye forventning med seg som julen. Den skal aller helst både smake og lukte rett. Vi vet akkurat hvordan ribba skal se ut, hvor mye snø som gir perfekt julestemning, og hvilke kakesorter som skal til. Barna skriver detaljerte ønskelister som er spekket av forventning. Ja, til og med i kirkeåret starter man med første søndag i advent, med forventningen om Jesu komme, (advent =komme).

Midt i alt som skal handles og alt som skal bakes, fikses og pyntes kan Gud møte oss, akkurat som Han møtte den unge jomfru Maria, Josefs forlovede. I samtalen med Guds engel hørte hun; Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud, Luk. 1.30. Gud møter fremdeles folk som er oppriktige i sin søken etter sannhet, og som har funnet nåde hos Gud. Midt i mørket kan håpet bli tent, og et liv med Jesus bli født.

Dette er min bønn når jeg hvert år forbereder julehøytiden og setter opp julekrybba mellom mandariner og julebakst. At nye mennesker skal møte håpets Gud, den inkarnerte Gud som ble en av oss. At Jesus skal komme til nye mennesker for aller første gang. At nye folkeslag får høre de gode nyhetene i evangeliet om frelse, tilgivelse og en fred med Gud.

Guds drøm er at alle folkeslag skal gjøres til disipler (Matt 28.19). I 1.Tim 2.4 står det; han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Dette er Guds hjerteslag og misjonsbefalingens endemål. Kanskje kan julens forventning bli en forventning til Gud om at nye folkeslag skal få høre evangeliet om Jesus? Kanskje kan Guds drøm bli vår drøm og forventning inn i jula?

Da Maria ikke forsto hvordan det kunne gå til at hun skulle få en sønn, svarte engelen: Den Hellige Ånd skal komme over deg og den Høyestes kraft skal overskygge deg. Hva om dette kunne være vår forventning til årets jul, og inn i det nye året? At Den Hellige Ånd skal komme over oss, og at den Høyestes kraft skal overskygge oss slik at flere kan komme til tro.

La oss be om at Den Hellige Ånd skal komme over oss, slik at vi kan se folkeslagene med Hans øyne. Jesus sa om jødene at de var som sauer uten gjeter (Markus 6.34). Hvor mange folkeslag og mennesker kunne man ikke sagt det samme om? Sekulære nordmenn, muslimer, hinduer, buddhister, og så videre.

Hva tror du Jesus ser når han skuer ut over folkeskarene? Han ser mennesker som har fart vill, og som Han har gitt livet sitt for. Og så ser han disipler som har fått mandatet til å dele dette budskapet.

La oss ta til oss et nytt folkeslag denne julen. La oss velsigne dem og be for dem mens vi baker marengs og steker krumkaker. La barna be for dem mens de spiser mandariner og før de åpner julepakker. Kanskje kjenner vi noen fra det samme folkeslaget som vi kan dele evangeliet med? Eller kanskje har vi mulighet til å gjennomføre en misjonsreise, eller ta et misjonskall på alvor?

En av medlemsorganisasjonene iNorme (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) har dette som slagord ved hver desemberaksjon. OrganisasjonenHimalPartner har adoptert folkeslagene i Himalaya for å vise dem Guds hjerte. Oppfordringen i dagens tekst er den samme: La oss se etter noen vi kan dele jula vår med, enten fra det folkeslaget vi har adoptert, eller noen som sitter alene i jula. Jesus kom for langt flere enn dem som i dag kjenner Ham.

Den 7. februar inviterer Norme igjen tilMissiologisk Forum. Da retter vi øynene nettopp mot Nepal-folket; et folk som flere ganger har opplevd grunnen svikte under føttene sine. Etter fjorårets enorme jordskjelvødeleggelser er det fremdeles mange som ikke har fått gjenoppbygget hjemmene sine.

Til slutt; la Guds forventning om enda flere menneskers frelse bli vår juleforventning. Og la Guds hjerte for dem som ennå ikke har hørt utfordre oss til misjon. La mandariner og marengs settes til side for julens virkelige budskap; at Jesus ble født og gav livet sitt for langt flere enn oss. Dette er, for meg, det viktigste med julen.