Kron Ham over hele landet

Noen ganger lurer jeg på om Gud bare kan betro oss en innhøstning vi er i stand til å håndtere. Hvordan kan vi i så fall forøke vår kapasitet for vekkelse?

Det var inspirerende å se kristne i Bergen komme sammen St. Hansaften på det som må ha vært det største frilufts bønnemøte i Norge på veldig lang tid. De gikk grundig til verks i å be for ulike områder av samfunnet, og de var utholdende gjennom en hel dag, unge som gamle i hundretalls!

Overskriften for dagen var «Kron Ham», og det hele skjedde på Bergenhus festning, hvor kongene i gamle dager ble kronet. Kristne i Bergen bøyde kne for Kongen, og anerkjente Jesus som Herre. Dette er noe troende over hele landet kan gjøre: Vende seg til Gud i bønn og takk for sitt sted, og ønske Jesus velkommen som Konge!

Dagen har i vår stilt spørsmål om vekkelse i Norge, og hvordan status er for evangeliets fremgang. Det er et viktig spørsmål å stille, siden Jesus gav kirken oppdraget med å forkynne evangeliet for alle.

Paulus løfter også dette perspektivet frem når han formaner til bønn for alle: «Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» (1. Tim ­2,3–4)

Når Guds herlighet skyller over et område i vekkelsestider, blir det både en herlig og en intens og krevende tid. I vekkelsestider er det mange hundre, ja kanskje mange tusen som søker frelse samtidig. Er vi klare til å disippelgjøre så mange med den tid og ressurser oppfølgingen vil kreve? Noen ganger lurer jeg på om Gud bare kan betro oss en innhøstning vi er i stand til å håndtere. Hvordan kan vi i så fall forøke vår kapasitet for vekkelse?

De bibelske profetiene om vekkelse handler om at vann øses ut over det tørre land, så det spirer i ødemarken. Tilsynelatende livløse områder vekkes til frodig landskap, fordi det kommer regn som får skjulte frø til å vokse frem. Når Gud åpner sitt rike forrådskammer, himmelen, og øser vann over oss, da spirer selv de gamle røttene.

Ja, de spirer ved eimen av vann (Job 14, 7–9). Jeg har bodd på grensen til Sahara, og sett den overraskende forandringen som kommer med nedbøren. Plutselig blir det grønt så langt øyet rekker, hvor det før var brunt, tørt og dødt. Slik var det også på pinsedag: «Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser».

Vekkelsesmøtet pinsedagen sprang ut fra et bønnemøte. På øvresalen ble de troende fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å forkynne om Guds storverk så alle forstod det. Vi ser over hele verden at bønnemøter blir til vekkelsesmøter. Troende omvender seg fra selvopptatthet, egenrettferdighet og sløvhet fordi de aktivt må ta stilling til om de vil be bønner som «koster noe».

En lunken kristen vil få problemer med å be «Herre, her er jeg, send meg», eller «gjør hva du vil, la din vilje skje». Bønnemøtene utfordrer og vekker de troende til å leve for noe annet enn seg selv, og ta imot mer av Åndens fylde for den krevende oppgaven som ligger foran.

Så sier Herren: Grav grøft etter grøft i elveleiet her! For så sier Herren: Uten at dere ser vind eller regn, skal dette elveleiet fylles med vann (…) Neste morgen, på den tid grødeofferet blir båret fram, kom vannet strømmende fra den kanten hvor Edom ligger, og landet ble fylt med vann. (2. Kong 3, 16–20)

For at ikke vannet bare skal flomme på overflaten og forsvinne, så må vi ha grøfter å samle vannet i. Ja, vi trenger å grave opp igjen gjengravde brønner over hele landet. Måten vi graver på er å gå dypere i utholdende bønn for vårt sted.

Ikke bare sporadiske bønner i en eller annen tilfeldig retning, men vedvarende forbønn for alle områder av samfunnet, slik de gjorde i Bergen St. Hansaften. Vi er alle kalt til å være prester som står for Guds ansikt og velsigner folket i Herrens navn.

Tenk gjennom sommeren om du skal ta et nytt initiativ på ditt sted for regelmessige bønnesamlinger. Det kan være ukentlig, månedlig, eller et par ganger i semesteret. Det viktigste er at dere tar en beslutning om å stille dere på muren, til vern for landet.

Da Nehemja ledet arbeidet med å bygge opp igjen Jerusalems murer, så arbeidet hver familie på muren ved sitt eget hus. Slik kan også vi jobbe lokalt, tenke nasjonalt og stå sammen for å bygge opp et vern for ­Norge i tiden fremover, og bevare all ­velsignelsen Gud øser over oss. Grav grøfter over hele landet, for dette elveleiet skal fylles med vann!