Illustrasjonsfoto: Fotolia

Kristne som frykter for fremtiden

fredag 20. juli 2018

Kristenliv

Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. (Lukas 12.32)

Det er mektige evighetsdimensjoner over dette ene verset. For det første, Guds menighet, vær fri for frykt. I dag har ikke frykt bare grepet verdens befolkning – det skal være sant og visst den har gjort.

Det som er tragisk er at til og med kristne mennesker frykter for fremtiden. Det må bety at man enda ikke har lært sin Bibel å kjenne. Det må bety at man har glemt å be. Jesus sier på flere steder i Bibelen «Frykt ikke! Jeg har overvunnet verden.»

Jesus sier også «Vær ikke grepet av frykt!» Han sier «Løft blikket, jeg har gått bort for å berede dere et sted. Jeg skal snart komme igjen. Og når jeg kommer igjen skal jeg ta dere til meg, du min kjære hjord.»

Frykt er grunnet i mangel på guddommelig kjærlighet. Bibelen sier «kjærligheten driver frykten ut.» Dersom du går fremtiden i møte, grepet av frykt, da er mangelvaren tydelig og opp i dagen. Jesus sier «Løft blikket! Jeg har gitt dere en fred som verden ikke kan gi dere. Min fred har jeg gitt dere.»

Det ligger i Guds frelsesplan, det ligger i Guds behagelige og fullkomne vilje å gi fåreflokken sin et rike hvis grunnvoller ikke kan rokkes. Kjære Norges kristenhet: Vi trenger en visjon av den kommende Kongen.

Han har sagt at vi her ikke har et blivende sted. Vi søker aktivt det kommende. Og derfor ber vi i Fadervår; komme ditt rike, skje din vilje på Jorden, slik som du Gud lar det skje i Himmelen.

Hvis du som er «kristen» ikke lever under Guds velbehag, da lever du under hans mishag. Det er et enten eller i dette Gudsriket. For en tid tilbake hadde vi dette med evig liv og evig fortapelse som samtaleemne blant forkynnere. En av dem hadde en prektig, snill, vennlig kvinne som hustru, men hun var ikke frelst.

Da spørsmålet kom opp om gode, vennlige mennesker går fortapt når de ikke har Jesus som frelser, måtte svaret nødvendigvis bli ja. Det tok veldig hardt på en forkynner som hadde levd sammen med denne prektige, nesten fullkomne kvinnen i mange, mange år.

Hun klaget aldri på hans mange og lange fravær. Hun hjalp til å oppdra barna deres til prektige sammfunnsborgere. Men hadde ikke et kristenliv å vise til.

Jeg tar med dette eksempelet fordi vi lever i et humanistisk samfunn hvor gode gjerninger blir framstilt som en bro like inn i Himmelen. En stor prosent av den norske befolkningen lever under dette selvbedrag. Hvis det er slik at det også er det folk får høre fra talerstolene, fra kristne tv-program, eller kristne aviser, da er vi ille ute.

Tilbake til døperen Johannes og Jesu omvendelsesforkynnelse! Omvend dere, for Himmelens rike er kommet dere nær!

Det er bare de som tilhører den lille hjord som er berettiget å ta imot det Himmelske kongeriket. Bommer man her, da taper man sin sjel. Det er det alvorligste, men på en annen side mister man posisjoner i dette riket som man da blir utelukket fra.

Det er snakk om et enten eller. Sammenblandingen mellom evangeliet og humanetikken er livsfarlig. Jeg skriver ikke om den kristne humanismen som er bra å ha med seg i livet. Jeg skriver om enten en salig himmel eller et brennende helvete.

Har du ikke har valgt før, så ta valget idag. Bekjenn dine synder, ta imot renselse i Jesu Kristi blod, slutt deg til den lille, men jublende skaren på vei til Himmelen.

Kjære forkynnere, kristne lærere og kristne foreldre og kristne besteforeldre som påvirker opptil store skarer av ikke-troende mennesker! Har vi sagt dem vi har ansvar for, har vi sagt dem sannheten?

Vi sier sannheten i en lett tone, men sannheten er skakende og revolusjonerende, tydelig og kan skape skillelinjer og splittelse. Men hva gjør det – om du kan få reddet en sjel fra det evige Gudsfraværet, fra den evige ild, den evige orm?

Vi har virkelig et oppdrag vi som lever i endens tid. Gudsrikets opprettelse ligger like foran oss. «Jag har hørt om en stad ovan molden» synger Lydia Lithell til den vakre russiske melodien. Til og med ikke-kristne liker å synge denne sangen, men hva hjelper det hvis de aldri kommer dit.

All religiøsitet er ikke-nyttige øvelser som fører inn i et evig mørke, i stedet for inn i det evige lys. Dette budskapet har jeg båret på hele mitt liv, jeg har også forkynt det uten å opphøye meg over det. Men jeg roper det ut enda en gang: Søk Herren mens Han finnes!

Kall på Ham den stund Han er nær. Den ugudelige forlater sin vei og den urettferdige sine tanker, ja søk meg i sannhet og vend om til Herren. Så skal du sannelig finne meg. Du skal bli blant den lille hjord som ikke har grunn til å frykte. Fordi det har behaget min Far å gi dere riket. Amen!