Illustrasjonsfoto: Fotolia

Kristendommen og det vonde i Vesten

torsdag 6. september 2018

Kristenliv

I de seneste dagene har jeg opplevd kraftige angrep på vår vestlige kristendom.

Det første under en utefest og det andre her i Dagen den 29. august. I det siste lister Eiliv Villand opp all styggedom som kristendommen har fått i stand gjennom 2000 år. Han gjør narr av at Hallgrim Berg sier at vi har hatt en strålende sivilisasjon her i Vesten, og gir kristendommen mye av æren for det.

Men, sier Villand, vår «strålende» sivilisasjon har fått i stand avskyelig djevelskap: korstog, religionskriger, verdenskriger, inkvisisjon, kjetterbrenning, heksebrenning, slaveri, koloniutbytting og så videre.

Som kommentar til denne uhyggelige listen vil jeg komme med tre betraktninger:

1) Bakgrunnen for mye av dette er rett og slett misforstått kristendom. Kristendom vil jeg definere som Jesu lære i nytestamentet.

2) Vi kristne vet meget godt at vi synder og gjør gale ting i ett sett.

Slik har det vært opp gjennom hele historien. Det er derfor vi har en frelser som døde for oss. Hvis Villand hadde sett Guds liste over mine gale gjerninger, slik de var før Jesu forsoningsverk tok dem bort, ville han antakelig ha frydet seg.

Men jeg kan betro han at jeg nok ville ha gjort mye mer galt om kristendommen ikke hadde holdt meg tilbake. At Villand setter Jesu fredelighet opp mot forkynnelsen til Paulus, skjønner jeg ikke. I mine øyne taler alle nytestamentets forfattere likt om fred.

3) Villand bør lese Machiavellis (1469–1527) bok Prinsen. Der sies det klart at en hersker må bruke alle tilgjengelige midler for å beholde makten, og religion er et sterkt middel. Han behøver slett ikke være kristen selv, men bør se til at hans undersåtter er lydige kristne.

«Bevæpnete profeter vinner, mens ubevæpnede profeter utslettes», sier han. Han glemte nok Jesus selv da han laget listen sin.

Vi vet at Hitlers soldater hadde innskrevet på beltene sine «Gud med oss», men jeg har aldri sett noen legge skylden for den andre verdenskrigen på kristendommen. Machiavelli hadde nok, som Villand, sett mye styggedom utført i kristendommens navn.

Bare ni år gammel så han en blodig kamp mellom to kirkelige personer under gudstjenesten inne i alterringen i en kirke i Firenze i forbindelse med den såkalte «Pazzikonspirasjonen».

Om Berg hadde gått enda grundigere til verks i forsvaret av vår kristne kultur, kunne han ha sitert Jaroslav Pelikans bok om Jesus opp gjennom århundrene eller John Ortbergs bok «Who is this man?» om Jesus og hans innflytelse i Vesten.

Jeg er stolt av å være kristen og stolt av vår vestlige sivilisasjon slik den var inntil nylig. Jeg vet at makten har brukt kristendommen skamløst, mens sann kristendommen, slik Jesus lærte oss den, aldri har brukt makt.

Jesus blandet seg ikke inn i sin tids diskusjon om Romerrikets makt. Han hadde rett nok en «selot» i sin apostelskare, men han selv talte om sitt eget rike «som ikke er av denne verden!»

Det er et rike som er enda bedre enn det beste innen vestlig sivilisasjon! Et lite gløtt inn i dette fredsriket får den som «ydmyker seg under Guds veldige hånd» for Jesus sier at de er salige som skaper fred.