Hva mener professor Holm?

Det ville være interessant å vite hva det er ved filosofien til Intelligent Design som professor Holm ikke finner akseptabel.

ProfessorSverre Holm er uenig med meg. Det fremgår av artikler i Dagen,senest 24. august. Men jeg er usikker på hva han mener. Derfor ville det være ønskelig med en presisering fra hans side. Holm er neppe ung-jord kreasjonist. Han gir uttrykk for skepsis til og tvil om verdien avIntelligent Design. Da gjenstår i prinsipp bare én mulighet: Holm er mest positiv til evolusjon.

Holm skriver at «når man undersøker Guds skaperverk, så er det evolusjon man finner». Hvis vi leter etter endringer av genfrekvenser over tid innenfor en populasjon, så vil vi finne endringer av genfrekvenser over tid. Vi vil finne det som vi leter etter, akkurat som når vi leter i en pengepung etter mynter. Da finner vi mynter. Denne mikroevolusjon som vi finner straks vi leter etter den er noe vi alle er enige om. Den kan ikke brukes til å forsvare darwinismen.

Darwinismen hviler påto hypoteser:

1. Avstamningshypotesen. Dette er hovedhypotesen, som sier at alle levende vesener nedstammer ved naturlige prosesser fra en felles første urcelle.

2. Hypotesen om de darwinistiske mekanismer som utgjøres av (a) Naturlig utvalg og (b) Tilfeldige mutasjoner, endringer i arvestoffet.

(a) Naturlig utvalg reduserer informasjonsinnholdet i en populasjon ved at informasjonen i den delen av populasjonen som velges bort, tapes. Siden naturlig seleksjon skjer i nåtid, gir den oss ingen sikker viten om fortidens avstamning.

(b) Tilfeldige endringer av arvestoffet handler om nåtiden pluss neste generasjon. Logisk gir mutasjoner oss ingen sikker og detaljert informasjon om avstamning bakover i tid. Mutasjoner reduserer også innholdet av spesifisert informasjon i en populasjon.

Å redusere informasjonsinnholdet i en populasjon er intet argument for avstamning. Forbindelsene man har laget mellom avstamningshypotesen og de darwinistiske mekanismer synes å være spekulative.

Darwinismens to hypoteser blir derfor stående som to separate hypoteser. Mekanismene (a) og (b) lar seg observere, men de makter ikke å gi en logisk forklaring på livets mangfold. Og de kan ikke bevise makroevolusjon fra en urcelle til mennesket.

Debatten i Dagen har presisert forskjellen på mikro- og makroevolusjon. Den formering som skjer innenfor en gruppe dyr og planter, er mikroevolusjon. Krysning mellom hest og esel er mikroevolusjon, og gir som resultat muldyr og mulesel. Makroevolusjon omfatter alle krysninger som man ikke får til, som for eksempel å krysse ku og hest. Eller hund og katt.

Slike krysninger er ikke mulig på grunn av reproduksjonsbarrierer. Den biologiske og genetiske avstand er for stor. Faktisk har hest og esel også for stor avstand til at avkommet deres blir fruktbart. Muldyr og mulesel er ufruktbare. Mener professor Holm likevel at makroevolusjon er mulig?

Darwinister tror, i strid med alle observasjoner, at avstanden mellom hundedyr og kattedyr var mindre før i tiden, slik at det var en kontinuerlig avstamning fra den ene til den andre. Et vesen som befant seg midt mellom gaupe og ulv skal altså ha eksistert, dersom darwinismen er sann.

Vi som ikke tror på darwinismen, tror likevel at hest og esel og gråmåke og sildemåke har felles avstamning. Men dette er bedragerske eksempler, når de brukes emosjonelt for å få folk til å knele for evolusjonslæren. Begge eksemplene ligger innenfor mikroevolusjon som alle er enige om. Som logiske argumenter for at mennesket nedstammer fra en urcelle er de verdiløse.

Holm mener debatten ikke har skjelnet mellom vitenskap og filosofi/teologi i tilstrekkelig grad. Jeg har argumentert vitenskapelig, og de gangene jeg har referert til mitt livssyn, har jeg vært klar på det. Det ville være interessant å vite hva det er ved filosofien til Intelligent Design som professor Holm ikke finner akseptabel.