UTFORDRING: Vi bør også innse at det å melde seg ut av Dnk ikke er noen garanti for at alt blir vel. Bekjennelsen og etterfølgelsens utfordring reddes ikke av kirkemedlemskap, skriver Svein Granerud. 
  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Frimodig i Den norske kirke

tirsdag 17. oktober 2017

Dette innlegget er en respons på "Frimodig exodus"

Kristenliv

Vår oppgave er å gi veiledning og frimodighet til det store flertall av aktive kristne som ønsker å bli stående i Dnk.

Jan Roald Dahlstrøm fortsetter å utfordre Frimodig kirke (FK) i sitt innlegg i Dagen 4. oktober. Overskriften «Frimodig exodus» forteller hva som er Dahlstrøms svar og visjon i den kirkesituasjon vi befinner oss i. Han vil ha flest mulig med seg ut av Dnk.

FK ble opprettet for å være et nettverk for dem som velger å bli stående i Den norske kirke (Dnk) og fortsatt ha sin tjeneste der. Det er ikke et valg som ikke kan gjøres om, men forutsetter et en kan leve og tjene i samsvar med sin samvittighet og overbevisning.

Hvis den forutsetningen ikke lenger er til stede, er situasjonen endret. Dahlstrøm er engstelig for at «freden senker seg over kirkelandskapet og vi kommer til å tenke at den nye læren i Dnk er til å leve med.»

Det er en relevant bekymring, og hvis han leser FKs statutter og strategi (FKs nettside), ser han at FK er seg bevisst ansvaret for å holde fram Bibelens lære og Guds ords vitnesbyrd – både i ekteskapsspørsmålet og andre saker som kan aktualiseres.

FK vil bidra til at vi som medarbeidere i kirken ikke seiler under bekvemmelighetsflagg, men løfter troens fane. Vi bør også innse at det å melde seg ut av Dnk ikke er noen garanti for at alt blir vel. Bekjennelsen og etterfølgelsens utfordring reddes ikke av kirkemedlemskap.

Dahlstrøm spør hvilket samarbeid FK ønsker «en skal ha med biskoper og prester som aktivt fremmer eller legger til rette for å velsigne en samlivsform som Guds ord sier nei til».

Svaret er jo at en selvsagt ikke kan bli stående i en kirke hvis en ikke kan ha relasjoner til folk en er uenig med. En må respektere at en både på formelt og frivillig plan må forholde seg til medkristne som står for et syn vi ikke deler.

Og dette er langt i fra noen ny situasjon i kirken. Det nye er Kirkemøtets vedtak i ekteskapssaken, men utfordringen i møte med ubibelsk lære har alltid vært der. Utfordringen vil oppleves forskjellig ut fra ulike forhold.

Det går an å forholde seg til biskopens kirkerettslige funksjon, selv om en ikke lenger har tillit til vedkommendes åndelige lederskap. FK er i ferd med å opprette et tilbud om veiledning og supplerende tilsyn til dem som har behov for det.

Utfordringen kan ofte bli størst lokalt, og der må en søke en relasjonsmodell hvor en kan leve og tjene med kristen og læremessig integritet. Å bistå hverandre i hverdagens tjeneste er nettopp målsettingen til FK som nettverk.

I flere bispedømmer er det allerede opprettet nettverk av ansatte og frivillige som vil støtte og veilede hverandre i møte med konkrete utfordringer. På Frimodig kirkes årskonferanse 12. mars neste år vil hovedtemaet være «Å tjene en kirke i konflikt».

Der vil vi sammen belyse og konkret gå inn i nettopp disse utfordringene. FKs teologiske ressursgruppe, under ledelse av Knut Alfsvåg, arbeider med et ressursnotat om samme sak. Dahlstrøm mener at «de lutherske frikirker og bedehusorganisasjoner bør i større grad sammen etablere alternativ til Dnk».

Den samtalen deltar jeg gjerne i. Men ovenstående er skrevet på vegne av Frimodig kirke, og vår oppgave er å gi veiledning og frimodighet til det store flertall av aktive kristne som ønsker å bli stående i Dnk. Det er en viktig og strategisk oppgave i dagens situasjon.