Fri vilje - noen tanker

Jeg har (store) problemer med å forstå hvorfor avisen bruker så mye spalteplass på et tema som bare forvirrer vanlige kristne lesere.

Dagen vier 21. mai nærmere sju sider til omtale av «fri vilje», og fremhever med sine spørsmålstegn usikkerhet om vi mennesker har fri vilje. Det har i mange år vært en kamp mellom naturalister og teister om denne problemstilling.

LES: Tankeleseren

Evolusjonister er nærmet forpliktet til å mene at fri vilje ikke eksisterer. De egenskaper vi mennesker har, har vi arvet fra våre evolusjonære forfedre. Og dyr styres av instinkter og ikke fri vilje. Ateister benekter også at vi har fri vilje.

Vi kan minne om hva Nobelprisvinneren Francis Crick - oppdageren av DNAs struktur – skrev i sin bok «The Astonishing Hypothesis» : « ”Du”, dine gleder og sorger, dine minner og dine ambisjoner, din følelse av personlig identitet og fri vilje, er i virkeligheten ikke noe mer enn reaksjonene til en rekke nerveceller og deres assosierte molekyler». Vi kan legge merke til at Crick setter du i anførselstegn: «du» –som uttrykk for at du ikke er et personlig vesen.

Av Dagens artikkel fremgår at professorKenneth Hugdahl regner med at vår hjerne og dens funksjon med tiden ville kunne forstås med en reduktiv teknikk. Ved å redusere komplekse substanser og reaksjoner til mindre enheter, vil man kunne ha håp om å forstå hjernen. Han gir derved uttrykk for et naturalistisk og materialistisk syn. Dette bekreftes også ved hans utsagn om at han ikke tror på sjelen.

Naturalister fornekter en metafysisk virkelighet. De mener at alt i vår virkelighet stammer fra materien. Materialister kan også mene at våre tanker er et produkt av den fysiske hjerne. Noen har sagt at hjernen produserer tanker og ideer slik leveren produserer galle. Kan hende er det riktigere å betrakte hjernen som et album hvor vi plasserer sanseinntrykk som kan tas fram ved en senere anledning når vi ønsker å minnes en spesiell begivenhet.

Naturalister betrakter hjernen som den fysiske årsak til det vi kan kalle vårt sinn – på engelsk «mind». En vanlig kristen forståelse er at vårt sinn er metafysisk – det er noe som ligger utenfor vår fysiske virkelighet. Våre meninger, motiver, moral, etikk, livssyn, evne til å vurdere og lære av erfaring er ikke noe vi kan ta på eller føle rent sensorisk. Det samme gjelder våre skapende og kreative evner.

Jeg legger også merke til at i samme nummer av Dagen er detet intervju medAtle O. Søvik som er professor vedMenighetsfakultetet. Han gir også uttrykk for usikkerhet om fri vilje finnes, og han baserer sin antakelse på hva hjerneforskere hevder. Da blir det helt nødvendig at vi har kjennskap til slik forskning. Man kan finne kurver, og en uendelighet av bilder i alle regnbuens farger med sin metodikk.

Det avgjørende da er hvordan slike funn tolkes. Professor Hugdahl vil tolke sine resultater ut fra sitt materialistiske ståsted. En kristen som tror at Gud har skapt både vår hjerne og vår metafysiske virkelighet, vil kunne se annerledes på tingene. Søvik er en ivrig evolusjonist og sterk motstander av tanken om at det finnes intelligente årsaker i biologien – i livet.

Vi sitter vel alle med det inntrykk at den basale enhet i universet er fysisk i form av grunnstoffer. I dag er det vitenskapsmenn som stiller spørsmålet om den basale enhet i vår virkelighet ikke er fysisk, men metafysisk - nemlig i form av informasjon. Selv de minste fysiske partikler (kvarker og leptoner) synes vanskelig å forstå hvis man ikke regner med at de influeres av informasjon. Informasjon er metafysisk. Informasjon er en realitet. Fri vilje er også et metafysisk begrep, men likevel en realitet.

Jeg vet ikke hvorfor Dagen setter av så mange sider om dette temaet og gir leseren inntrykk av at moderne nevrofysiologisk forskning synes å kunne vise at fri vilje kanskje ikke eksisterer. Å fornekte fri vilje får direkte teologiske konsekvenser. Det betyr at vi ikke selv er ansvarlige for det vi gjør. Vi kan derfor ikke synde mot Gud og Hans bud. Da er vi jo determinert til å handle slik vi gjør. Våre handlinger er ikke et resultat av personlige valg.

Det betyr at det kristne begrep «synd» blir uten mening. Og da er det ikke behov verken for en personlig frelser eller kristendommen. Vi husker alle tragedien vedBoston maraton for et par år siden. I straffesaken mot den ene skyldige brukte advokatene akkurat dette poenget i et forsøk på å frikjenne forbryteren. Han var ikke selv ansvarlig for det han gjorde. Han ble styrt av sine gener.

Da føler jeg behov for å oppsøke noen apologeter jeg har tillit til. Peter Kreeft sier at den beste måten å visualisere at vi har fri vilje er hvordan vi bruker ord: Vi lovpriser, fordømmer, kommanderer, gir råd, formaner og moraliserer. Det kan vi gjøre til mennesker, men ikke til roboter.

Han sier at hvis det ikke finnes fri vilje, så forsvinner all mening om moral fra språket – og fra livet. Hvis det ikke finnes fri vilje, er selve det essensielle ved livet borte. Kreeft er så radikal at han sier at uten fri vilje finnes det ikke menneskelige vesener, bare dyr eller maskiner. Så det er mye som står på spill.

Du kan lett visualisere at vi alle har fri vilje slik: Strekk ut den ene hånda di. Hold alle fingrene i ro. Bestem deg så for å bevege én finger. Denne bevegelsen starter altså med en viljesakt. Det er ingen fysiske forhold som setter i gang prosessen med å bevege fingeren. Det er ditt ego, din personlighet, som får fingeren til å bevege seg.

Det ville være interessant å få kjennskap til vedkommende journalists livssyn. Jeg har (store) problemer med å forstå hvorfor avisen bruker så mye spalteplass på et tema som bare forvirrer vanlige kristne lesere – når man ellers får klar beskjed om å gjøre innlegg til avisen så korte som mulig.