Be for mediene
Be om at tro og livssyn blir satt på agendaen i den offentlige debatten. Be om en forståelse for hvor viktig kristentroen har vært for utformingen av vårt samfunn.
«Fake news»-trenden er lite tjenlig. Den står i veien for konkret og konstruktiv mediekritikk. «Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen», skrev politisk redaktør i VG Hanne Skartveit tidligere i år.
Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere påstanden, men det skulle ikke forundre meg om hun har rett. Det er likevel ikke en feilfri presse. Mange ganger kunne de hatt større grad av ydmykhet og evne til selvkritikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og de står i fare for å ha blindsoner i sin journalistikk: Politisk – siden store deler av journalister er venstrevridde. Og religiøst – siden livssynskompetansen hos journaliststanden ikke er høy.
På tross av dette vil jeg snakke opp norsk presse. Og ikke minst utfordre oss kristne til å be for mediene. Demokratiet er avhengig av en god, åpen og sannhetssøkende presse, som hjelper oss å forstå samfunnet vi lever i.
Mediene kalles gjerne «den fjerde statsmakt» som på sitt beste er en vaktbikkje som verner om svake grupper i samfunnet og avslører maktmisbruk fra myndigheter. Den siste tiden har vi opplevd en «fake news»-debatt, ikke minst drevet frem avDonald Trumps omtale av nyhetsaktører som omtaler ham på en negativ måte.
I motargumentasjonen har Trump – og andre, også i Norge – kalt dette for falske nyheter og gått til angrep på pressens troverdighet. Pressen må selvsagt ikke være unntatt kritikk. Men «fake news»-trenden er lite tjenlig.
Den står i veien for konkret og konstruktiv mediekritikk. I tillegg bidrar den til å så mistillit til en yrkesgruppe som er viktig i vårt demokrati. Dette er svært usunt og ikke en vei å gå om man vil bidra konstruktivt i å bygge samfunnet.
Jeg opplever dessverre også at en del kristne har en grunnleggende skepsis til norske journalister. Holdningen synes å være: «De er sosialister som vil avkristne landet.» Eller: «De er sensasjonsjegere som bare er ute etter konflikter, overskrifter og klikk.»
Begge påstandene har en liten grad av sannhet i seg. Journalister ligger til venstre på det politiske kartet, en side som historisk sett har vært kritisk til religion og kristen tro.
Og i en tid der mediene strever for å overleve, kan klikk-journalistikken og de sensasjonelle overskriftene ta over for god og nødvendig journalistikk. Men det er langt fra hele sannheten. Og jeg tror vi som kristne har mye å tjene på å være åpen og positivt innstilt til pressen, selvsagt med et kritisk blikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med dette som bakteppe, ønsker jeg å utfordre oss til å be for norske medier: Be om at norske journalister søker sannhet mer enn overskrifter. Be om at pressen har mulighet til å bruke midler på viktig, gravende journalistikk.
Be om at mediene gir rom for ulike stemmer i nyhetsbildet og gir rom for dybde og nyanser. Be om at ikke konflikter dyrkes, men at konfliktene kan bidra til økt forståelse for ulike meninger.
Be om at tro og livssyn blir satt på agendaen i den offentlige debatten. Be om en forståelse for hvor viktig kristentroen har vært for utformingen av vårt samfunn.
