BIBELEN: Det å tolke Bibelen feil, betyr ikke at Bibelen må ta feil. Vi har grunn til å tro at feilbarlige ­mennesker kan tolke en ufeilbarlig Bibel feil, skriver John Daniel L. Andersen.  Foto: Johannes Lavik

Bør kirken oppgi Bibelens autoritet, Simonnes?

lørdag 1. oktober 2016

Kristenliv

Det å tolke Bibelen feil, betyr ikke at Bibelen må ta feil. Vi har grunn til å tro at feilbarlige mennesker kan tolke en ufeilbarlig Bibel feil.

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, tar i forbindelse med lanseringen av sin nye bok et oppgjør med klanderverdig bruk av Bibelen (Dagen 22.09.16). Som eksempel nevner han blant annet hvordan folk med henvisning til Bibelen har hevdet at EU er Antikrist. Simonnes skriver:

«Jeg er blitt mer og mer skeptisk til det bastante synet på Bibelens ufeilbarlighet.» Grunnen er alle eksemplene der et slikt bibelsyn har båret galt av sted eller voldt mennesker skade. I tillegg mener Simonnes at synet vanskeliggjør kommunikasjon med resten av samfunnet, samt at det er uheldig når denne tilnærmingen til Bibelen fremheves som «åndelig høyverdig».

LES INNLEGGET HER: Når bibelsynet trumfer fornuften

Det er ikke vanskelig å være enig med Simonnes i mye av det han skriver, og således gi ham rett i at «[p]åståeligheten om at alt som står i Bibelen, er Guds ord og vilje, har hatt en høy pris». Spørsmålet er imidlertid om det ikke vil være en høyere pris for kirken å oppgi troen på Bibelens pålitelighet, en tro som har fulgt den gjennom hele kirkehistorien.

Teolog og kirkehistoriker Alister McGrath skriver i «Christian Theology» at det er fullt mulig å tale om en generell kristen konsensus når det gjelder Bibelens autoritet, basert på dens guddommelige inspirasjon, noe som kan bevitnes av et høyt antall konfesjonelle dokumenter hos de store kirkesamfunnene.

Det kan nemlig gå hardt utover lærer som baseres så å si utelukkende på bibeltekster, som læren om rettferdiggjørelse ved tro eller treenighetslæren, om troen på Bibelens pålitelighet rokkes. Grunnen er enkel: Der Bibelen eventuelt tar feil, bør den heller ikke være autoritativ for teologien.

Dette er tilsvarende som at man ikke bør lytte til en busstabell med feil rutetider når man skal rekke flytoget. I praksis er det lite som står i veien for at innholdet i Bibelen blir vurdert ut ifra eksterne kriterier, med det resultat at disse kriteriene blir overordnet teksten, og dermed mer autoritative, eller at man kan velge ut hvilke utsagn i Bibelen som fortsatt har gyldighet.

Nå har nok Simonnes helt rett i at det er mye kristen språkbruk som kommuniserer dårlig utad – og at dette er noe enhver kristen burde ta alvorlig. En skråsikker fremtoning fungerer dårlig i dag. Det å anvende begreper som «feilfri» eller «ufeilbarlig» gjør det nok, dessverre, ikke lettere.

MENINGER: Bibelens eget bibelsyn

Det gjør det heller ikke lettere at mange misforstår slike begreper, som verken behøver å innebære en snever biblisistisk lesning eller bokstavelig tro på seks dagers skapelse. Så ja – det er behov for å forklare hva en tror om Bibelen og hvordan den bør tolkes.

Likevel, kanskje Simonnes risikerer å kaste barnet ut med badevannet når han med gode intensjoner vil til livs klanderverdig bibelbruk, og derfor åpner opp for å oppgi Bibelens autoritet? Simonnes legger i realiteten opp til dette med uttalelsene som synes å trekke Bibelens pålitelighet i tvil, og ved å stille spørsmålstegn ved «Bibelens absolutte autoritet». Har ikke Bibelen, riktig tolket, absolutt autoritet?

Det å tolke Bibelen feil, betyr ikke at Bibelen må ta feil. Vi har grunn til å tro at feilbarlige mennesker kan tolke en ufeilbarlig Bibel feil. Nettopp derfor har vi vel også god grunn til å etterspørre ydmykhet, og mindre skråsikkerhet, når folk tolker og anvender Bibelen – og slik skape rom for å diskutere og stille spørsmålstegn ved hva Bibelen egentlig lærer, og kristen tro innebærer?