Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Å holde fast på kristen samlivsetikk

søndag 7. januar 2018

Kristenliv

Norvald Yri retter kritikk, og en del retoriske spørsmål, til noen uttalelser jeg ga i Vårt Land 29. november om homofilt samliv. Heldigvis treffer ikke kritikken.

Hvis Norvald Yri hadde lest innlegget mitt «Slik skal kristne møte homofile» i Dagen 5. desember 2017, ville han antagelig innsett at det ikke var nødvendig å skrive et langt innlegg om et par korte uttalelser som jeg ga til Vårt Land en uke tidligere. I nevnte innlegg gjør jeg det helt klart at homofilt samliv er i strid med Bibelens ord og med kristen etikk.

Intervjuet i Vårt Land handlet om mennesker som har sagt et nei til homofilt samliv, men som endrer syn og går inn i et forhold med en av samme kjønn. Hovedspørsmålet jeg fikk var hva som kan være årsaken til en slik snuoperasjon.

La meg først påpeke at dette dessverre skjer i blant. Jeg har møtt en del mennesker som har bakgrunn fra konservative kristne miljøer, og som har vært tydelige i homofilispørsmålet, men som endrer syn – og iblant praksis.

Noen opplever at de selv har homofile følelser. Andre skifter syn etter samtaler med venner og/eller familiemedlemmer som går inn i et homofilt forhold.

Jeg er ikke i tvil om at kristne som kjenner på homofile følelser befinner seg i en utfordrende livssituasjon. Vi lever, som Yri også er inne på, i et kulturelt klima der det sees på som en selvfølge å leve ut sine seksuelle følelser og lengsler (så lenge det som foregår er samtykkebasert og frivillig).

Derfor er det avgjørende å ha en sterk indre overbevisning om hva som er rett og galt. Jeg tror ikke noen kristne homofile vil velge å si nei til homofilt samliv bare fordi de hører til i et miljø der en slik overbevisning er vanlig.

Av denne grunn sa jeg til Vårt Land at det er en fare at mennesker i «sterke kristne miljøer» ikke utvikler «en selvstendig overbevisning» om at homofilt samliv er galt. Setningen var på ingen måte en kritikk av at kristne menigheter og forsamlinger er tydelige i sin veiledning.

Mitt eneste poeng er at det hjelper lite å tilhøre et fellesskap med klare meninger hvis ikke den det gjelder selv har en sterk overbevisning om hvordan det er rett å leve.

Yri problematiserer også min påstand til Vårt Land om at det ikke er sunt å fortrenge eller legge lokk på følelsene sine. Men dette betyr selvsagt ikke at jeg går inn for at mennesker med homofile følelser lever disse ut i et seksuelt forhold.

Mitt poeng er at det er sunt for oss alle å erkjenne åpent – overfor oss selv, overfor en sjelesørger, og overfor mennesker vi er trygge på – hvilke utfordringer og fristelser vi står overfor.

Jeg har møtt kristne med homofile følelser som har tenkt at løsningen er å «late som om» man er heterofil eller bare håpe at følelsene bare forsvinner. Dette har imidlertid fungert dårlig.

Derfor er det viktig at kristne med homofile kristne møter kristne som kan gi dem støtte, oppmuntring og omsorg når de forteller om sin situasjon og har et ønske om å si nei til homofilt samliv.