Det er ingen grunn til ikke å holde fast ved Jesu positive syn på hans egen Bibel, Det gamle testamentet, skriver Torbjørn Greipsland. Illustrasjonsbilde: Pixabay

Problematiserer ikke GT

lørdag 17. februar 2018

Kristenliv

Mange har problemer med å godta en del av beretningene i Det gamle testamentet (GT). Ikke minst gjelder det de krigene som beskrives som Guds kriger.

 I viktige situasjoner ba Gud israelittene ødelegge eller utrydde andre folkeslag, i noen tilfeller endog drepe kvinner og barn.

Den svenske forfatteren Olof Edsinger har i boken «Krigene i Det gamle testamentet» (Lunde forlag 2017) gitt viktige og interessante forklaringer og kommentarer, der han ikke minst understreker at de folkeslag som blir utryddet, var mer enn fiender av israelittene. De var avgudsdyrkere og en trussel mot Guds eget folk og den frelsesplan Gud skulle bruke Israelsfolket i.

Å komme med forklaringer som er bedre enn de Edsinger nevner, vil jeg ikke prøve på. Men det er viktig å understreke at det er Gud som eier menneskene. Han har skapt oss. Han gir liv og han tar liv. Vi mennesker kan ikke ta oss til rette og ta liv uten i de tilfeller der Gud har tillatt det, slik vi tror det er etisk riktig å ta liv i en forsvarskrig.

Opplysningene i Det gamle testamentet (GT) om at store menneskemengder ble drept på Guds ordre, kan gi oss et klart inntrykk av at et menneskeliv er lite verd. Men igjen må vi huske på at det er Gud som eier oss.

Det er mye i GT også jeg reagerer på, som når Josva på Herrens befaling skar over hasene på hestene (Josva 11,9). Det er da dyrplageri.

Alt Guds ord er alvorlig og mye bryter med vår oppfatning og samfunnets mening om at saker og ting skal være politisk korrekt. Som en nylig sa: Det er jo mye som er alvorlig og problematisk, ikke bare i GT: Tenk bare på det Jesus sier i Det nye testamentet om fortapelsen. Men derfor lot Gud endog sin Sønn dø for at vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv.

Det er greit å stille spørsmål til Gud og klage til Ham, slik det gjøres i Klagesangene i Bibelen. Men kanskje bør vi også stille mer kritiske spørsmål til hele vår menneskehet – og påpeke at vi selv sitter i glasshus: Forsvarsløse skapninger i mors liv blir ryddet bort. Utallige dør hvert år av sult selv om vi har nok mat til alle om vi ville dele. Det vitner ikke om stor respekt for menneskelivet.

Hvem er det som ikke synes å ha problemer med hendelsene i Det gamle testamentet? Svaret er, det er én, Jesus, som sa skriftene, Det gamle testamente, vitner om Ham. Og det lærte han sine disipler. Det er det vel verd å huske på når GT debatteres.

Så hevdes det stadig oftere at selv om Jesus omtaler personer som Adam, Abraham, Daniel, så er ikke det bevis på at de har levd. Jesus var preget av sin tid. Det er et uhyrlig synspunkt. Da kan man jo like godt hevde at Jesus var preget av sin tids oppfatninger også når det gjelder det gammeltestamentlige synet på behovet for forsoning. Og at han dermed ikke tok stilling til innholdet og om det for dagens mennesker er nødvendig å bli forsonet med Gud. Hevder man det, har man tatt bunnen ut av hele Bibelens sentrale budskap.

Det er ingen grunn til ikke å holde fast ved Jesu positive syn på hans egen Bibel, Det gamle testamentet.