Kan kristne be: "Moder vår/Vår Mor i himmelen ..." spør Øivind Benestad. Illustrasjonsbilde: Ben White, Unsplash

Gud som Mor?

Author picture

torsdag 7. desember 2017

Kristenliv

Kan kristne be: Moder vår/Vår Mor i himmelen ...?

Kan vi like godt framsi trosbekjennelsen slik: "Jeg tror på Gud Moder, himmelens og jordens skaper ..."? Kunne Jesus på korset ha sagt: "Mor, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør ..."? eller: "Mor, i dine hender overgir jeg min ånd"?

Er det bibelsk forsvarlig å bruke et «kjønnsinkluderende språk» i omtalen av Gud? Er det nødvendig og ​ønskelig? Finnes det tungtveiende grunner for å variere språkbruken i kirkenes liturgier og ikke bare be til Gud som Far, men også som Mor?

Etter at kirkemøtet i Svenska Kyrkan nylig vedtok å tone ned mannlige ord og omtaler av Gud, har noen i Norge ​ønsket å fornye debatten om å gjøre det samme her i landet.

INGEN VINNERSAK.
Jeg er ikke alene om å mene at dette er en svært dårlig idé. Det er trolig et gedigent taperprosjekt, både blant bevisste kristne, og også blant de fleste andre. Hovedgrunnen til dette er at Gud som Far er usedvanlig dypt forankret i Bibelen og i den universelle kirkes teologi, historie, salmeskatt, liturgi og tradisjon.

Eksperimentering og dekonstruksjon av det som for mange er det innerste og dypeste i deres gudstro, vil skape mistillit, spenninger og konflikter i menigheter over hele landet. Og heller ikke i felleskirkelig sammenheng – nasjonalt og internasjonalt – vil dette være en vinnersak. Tvert imot!

230 GANGER.
Bruken av Gud som Far i Det nye testamentet (NT) er overveldende. Totalt blir Gud omtalt og tiltalt som Far og Fader ca 230 ganger – fordelt over alle NTs 27 bøker, bortsett fra Johannes’ tredje brev. I evangeliene omtaler og påkaller Jesus Gud som Far ca 160 ganger. Paulus omtaler og tiltaler Gud som Far i alle sine brev​: i undervisning, bønner, velsignelser og lovprisninger. Til sammen skjer det ca 40 ganger.

Noen få eksempler fra Jesu liv og undervisning: Han lærte disiplene å be med ordene «Fader vår/Vår far i himmelen». Han sa i Bergprekenen: «Når du ber, skal du be til din Far som er i det skjulte.» Jesus sa om seg selv: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Han befalte oss å døpe i «Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn». I Getsemane ba han inderlig: «Abba, Far!» På korset utbrøt han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!»

UTENKELIG. Å forestille seg at Jesus noen gang skulle ha omtalt, undervist om eller bedt til Gud som Mor, er utenkelig. Tvert imot er hans egen bønnepraksis og undervisning om «Abba, Far» noe særegent ved Jesu liv og lære. Apostlene formidlet dette videre til nye generasjoner av kristne. Se Mark​us​ 14,36;​Rom​erbrevet​ 8,15 og Galaterbrevet 4,6.

På bakgrunn av Bibelens massive og entydige vitnesbyrd om at Gud er vår himmelske Far, er dette naturlig nok fullt integrert i de oldkirkelige trosbekjennelsene som alle kristne kirker anerkjenner: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Det samme er tilfelle med de andre bekjennelsesskriftene i de lutherske kirke​ne​.

METAFORER OG BILDER. Når alt dette er sagt, er det ingen som er uenig i at Bibelen inneholder metaforer, bilder og liknelser der Guds egenskaper blir sammenliknet med objekter, ​dyr og ​personer. Eksempler på dette er at Gud blir sammenliknet med en fugl som verner ungene under sine vinger, en ørn som bærer sitt folk, en diende kvinne, en hyrde, en klippe, osv. Men det betyr selvsagt ikke at Gud er det han blir sammenliknet med.

Det er en grunnleggende forskjell på Guds identitet som Far og metaforer som beskriver egenskaper ved ham. Og selv om Gud har «kvinnelige» egenskaper som varme, tålmodighet, omsorg, medfølelse, osv., betyr ikke det at kirkene har bibelsk mandat og autoritet til å påkalle ham som vår himmelske Mor.

KJØNNSPOLITISK KORREKT? Tror noen at flere vil nærme seg det kristne fellesskapet og troen fordi prester begynner å påkalle Gud som både Far og Mor i gudstjenesten, og fordi man redigerer bort ord som Herre, Konge og Hyrde? Resultatet vil nok heller bli det motsatte. Hos mange vil en nedtoning av Gud som Far svekke respekten for kirken: Er kristne blitt så kjønnspolitisk korrekte at de ikke engang har mot og integritet til å ta Jesus og apostlene på ordet, når disse så entydig vitner om at Gud er vår himmelske Far?