Angrep på Jesus Kristus som stedfortreder

Slike angrep er ikke av ny dato. Både filosofihistoria og teologihistoria viser en lang rekke angrep på sentrale kristne sannheter, der Jesus Kristus som stedfortreder står midt i sentrum. Men i senere tid er slike angrep kommet frem i offentligheten med fornyet styrke.

Gamle liberale teorier blir fornyet både fra teologiske fakultet og fra ulike ny-evangeliske bevegelser. Også humanistiske retninger som legger vekt på det gode i mennesket ser gjerne at den sentrale læren om Jesus Kristus som stedfortreder og mellom-mann blir svekket.

Det skrives mange bøker om Jesus, om hans fødsel, liv og oppstandelse. Men ser du nærmere etter, finner du at en rekke nyere teologiske bøker om Jesus underslår Bibelen som pålitelig historisk kilde for hvem Jesus er. Også liberalteologien bruker bibelske ord, men legger ubibelske sannheter inn i noen av dem.

Nå er det læren om Jesus som stedfortreder som igjen angripes fra en rekke hold. Men gjennom hele Bibelen, helt fra syndefallets dag, er læren om en stedfortreder for oss overfor den hellige Gud grunnleggende sannhet. Gud ga mange løfter om stedfortrederen Messias, Guds Sønn, som skulle komme (se GT profetier og offerordningene). Jesaja 53 i GT vitner om Herrens lidende tjener på stedfortredende vis under Guds vrede, dom og straff for menneskeheten. Hele Det nye testamentet bekrefter at Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv ved Jesu stedfortredende død på korset og oppstandelsen (se for eksempel 2Kor 5). Her åpenbarte Gud sin hellige straffende og dømmende rettferdighet (Rom 3).

Dette er eneste gang i historia at Gud har åpenbart sin hellige vrede over all synd, skyld og lovbrudd i verden (Rom 3). Slik er Gud rettferdig når han på grunnlag av den stedfortredende vredesstraff over sin egen Sønn, erklærer den ugudelige som tror på Sønnen for rettferdig framfor Guds åsyn. Det kommer også en endelig dommens dag. Det bibeltro kristenfolket må ikke bli trette av å vise til Jesus Kristus som vår stedfortreder.