Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Snu forfallet!

Author picture

fredag 13. oktober 2017

Kristenliv

Slik det er nå, framstilles evolusjon som sann, vitenskapelig, mens skapelse betegnes som (over)tro. Dette gjelder langt inn i kristne sammenhenger.

Forfallet og frafallet de siste tiårene, og spesielt de siste år, har vært stort. Det har negative konsekvenser for den kristne menighet og samfunnet.

Ikke minst for barn og ungdom foreligger det i dag krisemeldinger av mange slag, kanskje spesielt psykiske problemer. Myndighetene er klar over mye av dette og setter i gang mange tiltak.

Men har liten forståelse for kristen tro og moral. Men det er her vi må begynne hvis det virkelig skal hjelpe. Og først av alt er spørsmålet: Evolusjon eller skapelse.

Slik det er nå, framstilles evolusjon som sann, vitenskapelig, mens skapelse betegnes som (over)tro. Dette gjelder langt inn i kristne sammenhenger. Men som den langvarige debatten har vist, kan ikke makroevolusjon bevises.

Ingenting tyder på at utvikling har skjedd fra art til art over millioner av år. Den bibelske skapelsen i 1.Mosebok angripes hele tiden som eventyr og oppspinn.

Men sannhet­en er at det en har funnet ut om den enorme, plutselige tilsynekomsten av fullt utviklede arter (i kambriumtiden sies det), viser at den bibelske beretningen ikke kan avvises.

Likevel tviholder en på evolusjon da alternativet skapelse, er utålelig. Tro på denne får nemlig store konsekvenser for tanke og handlingsmønster.

Evolusjonsteorien bedyrer nemlig at alt liv, inklusiv mennesket er blitt til ved tilfeldigheter, naturlig utvalg, flaks. Det meste er egentlig meningsløst og formålsløst. Derfor må enhver finne sin egen vei gjennom livet.

Og det er ikke lett når en ikke har livserfaring som barn og unge. Svært mange lar seg lure av den massive påvirkningen vi har fra alle mulige kilder.

Viktig her er å utnytte livet i øyeblikket uten tanke eller forståelse for at det kan forsure livet senere for seg selv og andre. Vår syndige natur («kjødet») skal ikke holdes i tømme, men leve nesten fritt. Til en viss grad kan vi bestemme hvilke etiske retningslinjer eller «religion» vi ønsker.

Og voksne kan lett kjøre seg fast feil tankebygninger, inklusiv stolthet og hovmod (2.Kor. 10,4–5).

Dersom vi er et produkt av små, tilfeldige, meningsløse, formålsløse forandringer i dyr over lang tid trenger vi ikke ta hensyn til det bibelske budskap og formaninger. Hvem kan kreve det?

Hvor annerledes er det ikke der Gud og Bibelen får autoritet. Et liv der vi anerkjenner at Gud har skapt alt i himmel og på jord, og han holder det oppe med sitt allmakts ord.

Om Jesus står det i Kol. 1,16: «For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved Ham og til Ham.» Det samme gjelder for det enkelte menneske. Alle funksjoner i kroppen drives av Den hellige Ånd.

Vår kropp er bolig for den samme. 1.Kor. 3,16: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dere?» Skal det bli nytt åndelig liv og vekkelse i Norge må vi forstå at Gud har skapt oss, holder oss i live og vil en dag holde dom over våre liv.

Godtar vi og bøyer oss for dette vil det være første skritt tilbake til fornyelse. Bibelens linje er all ære til Gud og sann omsorg for vår neste.

Motsetningen dyrker egeninteressen og egenæren. Det er dårlige byggesteiner for menigheten og samfunnet.