Du er verre enn det du tror

Gud sendte ikke en terapeut til vår jord som kunne være en god samtalepartner og som kunne gi oss troen på oss selv. Han sendte sin egen sønn. Gud sendte sinn sønn til verden for å frelse oss syndere!

Vi hører ofte mennesker si: «Han er et flott menneske.» «Hun er et godt menneske.» «Det er et godt menneske med mange gode kvaliteter.» Og så videre.

Jeg forstår jo hva som menes med slike kommentarer. Rent menneskelig har disse menneskene vist gode egenskaper og kvaliteter, og dette blir de berømmet for. Heldigvis finnes det mange gode mennesker som gjør mye godt for sine medmennesker.

Faren oppstår om vi overfor Gud tar med oss samme holdninger av våre «gode» medmennesker. Eller at vi selv innfor Gud tror at vi er gode nok. For innfor den hellige og levende Gud finnes det ingen gode mennesker eller flotte mennesker. Der kommer vi alle så totalt til kort. Vi er ikke bedre enn vi tror, vi er faktisk verre enn vi tror!

I en postmoderne tid der humanismen har et sterkt grep, er det ikke lett å presentere menneskene slik som evangeliet gjør. For det ligger i den moderne norske ånden å gi menneskene et godt selvbilde. Ingen ting skal trykke en ned og man skal ikke gå rundt med dårlig samvittighet. Selvrealisering, fri for fordommer og et godt selvbilde verdsettes høyt i det moderne samfunnet.

Selvfølgelig er det viktig å så inn gode ting og holdninger i våre barn. Vi skal oppmuntre og hjelpe hverandre som medmennesker. Men i vårt forhold til Gud kommer vi alle til kort. Dette må vi forholde oss til på en ærlig måte. Da vil sannheten kunne sette oss fri.

La meg nevne noe sentrale personer i Bibelen som kom til sannhets erkjennelse: Den unge Jesaja sier i Jes 6, 5: «Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett Kongen, Hærskarenes Herre.» I møte med den levende Gud er vi alle syndere og fortapte. Dette oppdaget Jesaja umiddelbart.

Peter opplevde seg på samme måte etter at han hadde sett Jesu allmakt ved Gennesaretsjøen, Luk 5, 8: «Gå fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre!» Jesus allmakt, renhet og hellighet er så overveldende og fullkommen at vi opplever oss som en syndig person.

Paulus opplevde seg som verdens største synder. 1. Tim 1, 15: «Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» Vi er ikke bedre enn vi tror. Vi er faktisk verre enn vi tror. Dette er en absolutt og grunnleggende sannhet som vi må forholde oss til.

Gud sendte ikke en terapeut til vår jord som kunne være en god samtalepartner og som kunne gi oss troen på oss selv. Han sendte sin egen sønn. Gud sendte sinn sønn til verden for å frelse oss syndere! Vi var alle fortapte. Det sto ille til med oss.

Midt i sin erkjennelse av sin synd, får Jesaja kallet til å gå med budskapet. Da Peter så seg som en syndig mann, får han kallet til å bli menneskefisker. Da Paulus opplevde seg som den største synderen av dem alle, kaller Gud ham til å bli hedningenes apostel.

For der hvor synden er stor, er nåden enda større! Men skal man oppleve nåde, må man først se sin synd. Nettopp det trenger Ola Nordmann å få se. At man er verre enn det man tror. For da finnes det håp!