MUSIKK: Luther snakket om et slektskap mellom Guds ord og musikken, skriver Thor Magne Vesterhus. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Luthers musikksyn

Author picture

mandag 30. oktober 2017

Kristenliv

Luther er flere steder inne på at den jordiske musikk er et ufullkomment uttrykk for den himmelske musikk.

Reformasjonen fikk ikke kun teologiske følger. I kjølvannet av omformingen mot det opprinnelige, kan også andre sider ved reformasjonen trekkes frem. Luther og hans medhjelpere skrev salmer og koraler som vitaliserte fellessangen og som også fremmet instrumentalmusikken.

Kristendommen har gjennom historien hatt et positivt syn på bruk av musikk under sine ritualer. Grunnen er musikkens rolle i mange bibeltekster. Martin Luther (1483–1546) utviklet menighetens fellessang gjennom koralen til det sentrale musiske elementet i messen.

Salmesangen som Luther innførte i sin reformerte messe Deutsche Messe, ble grunnpilaren i den lutherske kirkens musikkliv med innflytelse langt utover kirkens indre liv.

Luther ble født inn i en katolsk familie med tradisjon for musikkutøvelse. På barneskolen var musikk integrert i flere fag. Muligens var det her han lærte å spille blokkfløyte og lutt.

På universitet i Erfurt var musikkfaget en del av de syv frie kunstarter som alle studenter i sen middelalder måtte ha en grunnutdanning i. Luther var frem til 1515 munk i klosteret i Erfurt i Sachsen der det het:

«Når vi gjennom salmer og hymner ber til Gud, vil ordene feste seg i hjertet.»

Luther hadde flere fremragende samarbeidspartnere. På musikkens område sto organisten Johan Walter (1496–1570) Luther nærmest. Han ble den personen som satte Luthers ideer ut i livet og utviklet koralen slik Luther ønsket den.

Johann Walter var også den som mest konkret henviste til bibelsteder for å forsvare musikkbruk i messen. Av mange muligheter nevnes to tekster av stor betydning.

David spiller harpe for kong Saul for å berolige (1.Samuels bok 16,14–23). Muligens den første omtalte musikkterapi.

Englesangen ved Kristi fødsel (Lukas 2,14) omtales gjerne som startskuddet for den kristne julesangtradisjonen.

Luther snakket om et slektskap mellom Guds ord og musikken. Hans tanke var at bibelens ord og musikk reagerer med hverandre som to kjemiske objekter. At mennesket har evnen til å respondere på denne påvirkning, mente han skilte mennesket fra andre skapninger.

«Gud har skapt mennesket slik, og det i sitt bilde. Det gir mennesket en enestående mulighet til gjennom ord og musikk å tilbe skaperen. Spesielt åpenbares dette gjennom flerstemmig musikk.» Luther er flere steder inne på at den jordiske musikk er et ufullkomment uttrykk for den himmelske musikk.

Johan Walter utdyper dette: «I himmelen bruker man ingen av de andre kunstartene som juss og medisin. Bare den vakre musikk for å takke Gud gjennom å synge en ny sang. Dermed blir den jordiske musikken å forstå som en skygge av den himmelske evige kunst, som en gang i fremtiden åpenbares når jord og himmel møtes. Det gjør musikken til en gudgitt kunstart.»

Luther skrev i 1523 til sin reformatorkollega Georg Spalatin. «Jeg har en plan etter eksempelet fra profetene og de gamle kirkefedrene om å utvikle tyske salmer for det tyske folk. Vi søker over alt etter diktere.»

Han ber Spalatin velge ut botssalmer fra Davids salmer og omskrive dem til åndelige sanger og gir noen retningslinjer. 1. Evangeliet skal gjennom sang feste seg i folkets bevissthet. 2. Salmer av David er gode eksempler og modeller for evangeliske sanger. 3. Ordene og formuleringene i tekstene må være enkle å forstå. 4. I oversettelsene kan man dikterisk være fri bare hovedtankene i tekstene er bevart.

Den første salmeboken kom ut i 1524. Melodiene måtte tilpasses den tyske folkelige tradisjonen med melodiske elementer som allerede var kjent. Luther skrev også selv koralmelodier. Et eksempel er Vår Gud han er så fast en borg.

En koral er homofon, metrisk og strofisk, noe som gjør den forholdsvis lett å lære og utføre sammen i større grupper. Homofon er betegnelse på en flerstemmig musisk satsteknikk, hvor en melodistemme fører. De akkompagnerende stemmene følger rytmen til melodistemmen.

Satsformen gjør det mulig for større menneskemengder å skifte tone samtidig i kirkerom med mye etterklang. Harmonisk var satsen firstemt og kunne enkelt ombygges til firstemt korsang eller spilles av et instrumentalensemble som tok seg av de fire stemmene.

Koralen ble et råmateriale som komponister i ettertid har behandlet på utallige måter. Det var også Luthers intensjon – å lage en form som diktere og musikere kunne utvikle videre.